Tarkus Magazine er idag det eneste norskspråklige magasinet som er dedikert til progressiv rock. Tarkus dekker et bredt spekter av progressiv rock - fra RIO til Neo, fra 60-årene til vår egen tid.

Historie
Tarkus har nådd den respektable alder av 12 år, men bladets historie strekker seg enda litt lenger tilbake, til mars 1994 da det første, meget enkle nummeret av prog-fanzinen Hybris ble gitt ut. I september samme år så den første utgaven av Prognetik dagens lys. Disse to magasinene eksisterte hver for seg fram til slutten av 1995. Da slo deler av de to bladenes redaksjoner seg sammen med medlemmer av redaksjonen i Uhørt Radio og dannet bladet Tarkus.

Utgivelsespolicy
Tarkus Magazine utkommer med 4 nr. i året, hvert på 32-48 sider. Vi holder en relativt nøktern linje på layout og finish, da vi er nødt for å holde kostnadene på et nivå som gjør at vi kan fortsette å gi ut bladet regelmessig. Vårt mål er at Tarkus Magazine skal være et levende forum for progressiv rock. Vi prioriterer høyt å trykke originalprodusert stoff, som tema-artikler, intervjuer og plateanmeldelser. Tarkus Magazine skal aldri bli et oppkok av informasjon som finnes på internett eller i andre medier.

Andre aktiviteter
I tillegg til å gi ut bladet, har redaksjonen hatt en hånd med i flere av de prog-konsertene som har blitt arrangert i Oslo-området, først og fremst OsloProg. Vårt største løft så langt gjorde vi da vi inviterte over Richard Sinclair fra England i anledning av utgivelsen av Tarkus nr. 20 i mars 2002, noe vi gjentok høsten 2005. Våren 2002 jobbet vi også med å hente inn konsertopptak fra et utvalg norske progband, noe som materialiserte seg i CD-en Norske band i hus og hytte… – et eksklusivt Tarkus-produkt som gratis vedlegg til Tarkus nr. 21 i juni 2002. I september 2005 kom den andre eksklusive Tarkus-CDen, en kavalkade over fem år med OsloProg.

Redaksjonens filosofi
Tarkus Magazine jobber ut fra en nullprofitt-filosofi, det vil si at ingen redaksjonsmedlemmer mottar godtgjørelse for det arbeidet de legger ned, og alt vi genererer av overskudd blir pløyd tilbake til leserne våre i en eller annen form. Sinclair-konserten og CD-utgivelsene våre er eksempler på dette.