Chris Judge-Smith og Peter Hammill, det som skulle bli kjernen i det som etter hvert ble bandet Van der Graaf Generator (for enkelhets skyld forkortet til VDGG), møttes på Universitet i Manchester i Storbritannia sommeren 1967. Judge-Smith hadde vært over i USA og sterkt latt seg påvirke av det som foregikk der, både musikalsk og på andre kulturelle områder. Sammen med Hammill og keyboardist Nick Pearne, begynte de å spille sammen under navnet Van der Graaf Generator (en Van der Graaf Generator er forøvrig en maskin som lager statisk elektrisitet). Bandet fikk en god del oppmerksomhet i studentmiljøer, og særlig Hammill markerte seg som en iøynefallende frontfigur, som fikk mye oppmerksomhet med sine mørke, angstbiterske og eksistensialistiske tekster. Etter utgivelsen av singelen People You Were Going To forlot Judge-Smith bandet. Bandet besto nå av Hammill på vokal og klaviaturinstrumenter, keyboardist Hugh Banton (hvis monumentale Hammond-sound skulle ble en viktig del av bandets lydbilde), bassist Keith Ellis og trommeslager Guy Evans. Bandet gikk i oppløsning, og Hammill gikk i studio i 1968 for å spille inn et soloalbum. Men de gamle medlemmene i VDGG ble snart kalt inn, og når albumet The Aerosol Grey Machine kom ut, var dette under bandnavnet VDGG. Albumet bærer uten tvil datidas musikalske stempel, særlig i den litt tidstypiske psykedeliske effektbruken, men man kan ikke la seg unngå å fascinere av Hammills intrikate tekster og merkelige melodilinjer. På mange måter var dette albumet mer en pekepinn mot det som etter hvert skulle bli punk enn det hadde så mye med prog å gjøre.
Les hele artikkelen i Tarkus nr. 28