Crimson + Yes

King Crimson

King Crimson er faktisk eksisterende i sitt 30 år som band. De har ikke eksistert kontinuerlig i alle disse årene, men heller kommet og gått med ujevne mellomrom. King Crimson kan på mange måter kalles progrockens gudfar i den forstand at bandet var tidlig ute med alt som ble trendy innen progressiv rock: stilige covere, mellotron, ufattbare tekster, lange låter , korguttvokal, utallige besetningsbytter, referanser til klassisk musikk, komplekse rytmer og melodier og mange oppløsninger og gjenforeninger.

Fra storslagent til innadvendt
I spissen for alt dette står gitaristen, komponisten og eksentrikeren Robert Fripp. Han har styrt bandet gjennom storm og stille i alle disse årene, og han har vist en utrolig evne til å få det beste ut av sine medmusikanter. I begynnelsen var bandet veldig symfoniske og storslagne, men de stadige besetningsbyttene tok på. Etter en litt ujevn og stilforvirrende periode rundt 1971/72, kom de sterkt inn igjen med en besetning bestående av bl.a Bill Bruford (ex-Yes) på trommer og perkusjon. Nå var de over i en tyngre og mørkere musikk med plass til både strengt arrangerte ting og improvisasjon. Men de kunne også være ufattelig vakre, og mye av bandets beste musikk skriver seg fra denne perioden.

Robert Fripp begynte å gå lei av dinosaurustendenser og turnéliv, og oppløste King Crimson i 1974. Dette sparte King Crimson for de verste angrepene fra punken og beslektede stilarter som etterhvert slo spikeren i kista til progrocken som en kommersielt vital sjanger. Robert Fripp innledet samarbeid med bl.a Brian Eno, David Bowie, Peter Gabriel, Blondie og Talking Heads, noe som gjorde at han ble eksponert for en rekke nye strømninger innen musikk som de andre progbandene unngikk. Med denne basisen i bagasjen gjendannet han King Crimson i 1980 med bl.a Bill Bruford på trommer. Nå var musikken mer minimalistisk og sangorientert, men stadig spennende. Men denne besetningen viste fort kreativ stillstand og gikk i oppløsning i 1984.

En ny giv
Nå gikk det ti år før King Crimson så dagens lys igjen. Denne gangen ble det en seksmanns- besetning med to trommeslagere, to bassister og to gitarister. Stilmessig blandet de utrykket fra 73/74-skivene med 80-tallssoundet og viste at King Crimson ikke bare kunne være intellektuelle og dyktige låtsnekrere, men at de også kunne rocke tyngre og slå hardere enn de fleste yngre band bestående av musikere med mord i blikk og volumkontrollen på 11.

Denne utgaven av bandet holder det fortsatt gående og beviser at progressiv rock ikke trenger å være en retrogreie for musikkelskere med stadig økende hårfeste og nostalgibehov, men at det kan være en vital og slagkraftig sjanger for et bredt sammen- satt publikum.

Anbefalte album

In The Court Of The Crimson King, EG, 1969
Her gjør de absolutt alt riktig og skaper et av rockens beste debutalbum (eller album for den saks skyld) noensinne. Symfonisk storslagenhet, folkelig nostalgi, vanvittige avantgarde eksperimenter, ufattelig presise jazzrockinspirerte passasjer- trenger jeg friste med mer...?

Lark´s Tongues In Aspic, EG, 1973
Her gjør de nesten alt riktig igjen og introduserer oss for en tyngre og mer avantgardepreget utgave av bandet med masser av vanskelig rytmikk og harmonikk pakket inn i presise arrangementer og sinnssvak god intrumentbruk. Men de vakre, melankolske og vare øyeblikkene får også sin plass på et ufattelig spennende album.

Red, EG, 1974
Kanskje er dette King Crimson beste øyeblikk noen sinne. Låtene er litt mindre komplekse i sin oppbygging, men stemningene er mer maniske og stemningen så fortettet at mangelen på musikalsk kompleksitet blir oppveid av et helhetlig sound som skjærer inn til beinet og etterlater ingen uberørt. Men skiva rommer også bandets vakreste øyeblikk i form av låta Starless som oppsummerer bandets alle epoker fram til da på en enestående måte.

Discipline, EG, 1981
Den eneste gjennomførte skiva fra ‘80-tallsutgaven av bandet. Minimalistiske låter med en imponerende instrumentvev som gir bandet et sound som låter som en krysning av Talking Heads, balinesisk gamelanmusikk og samtidsminimalisme som Steve Reich og Philip Glass.

B'boom, DGM, 1996
Dobbel liveskive med den siste besetningen av bandet. Her levere de låtene fra 1995 gjenforenings-albumet Thrak og låter fra både ‘70 og ‘80-tallet i overbevisende og spennende versjoner, som særlig de nyeste låtene nyter veldig godt av.

Tilbake til "Nybegynner"-siden

	In The Court Of The Crimson King, EG, 1969 Her gjør de absolutt alt riktig og skaper et av rockens beste debutalbum (eller album for den saks skyld) noensinne. Symfonisk storslagenhet, folkelig nostalgi, vanvittige avantgarde eksperimenter, ufattelig presise jazzrockinspirerte passasjer- trenger jeg friste med mer...?
	Lark´s Tongues In Aspic, EG, 1973 Her gjør de nesten alt riktig igjen og introduserer oss for en tyngre og mer avantgardepreget utgave av bandet med masser av vanskelig rytmikk og harmonikk pakket inn i presise arrangementer og sinnssvak god intrumentbruk. Men de vakre, melankolske og vare øyeblikkene får også sin plass på et ufattelig spennende album.
	Red, EG, 1974 Kanskje er dette King Crimson beste øyeblikk noen sinne. Låtene er litt mindre komplekse i sin oppbygging, men stemningene er mer maniske og stemningen så fortettet at mangelen på musikalsk kompleksitet blir oppveid av et helhetlig sound som skjærer inn til beinet og etterlater ingen uberørt. Men skiva rommer også bandets vakreste øyeblikk i form av låta Starless som oppsummerer bandets alle epoker fram til da på en enestående måte.
	Discipline, EG, 1981 Den eneste gjennomførte skiva fra ‘80-tallsutgaven av bandet. Minimalistiske låter med en imponerende instrumentvev som gir bandet et sound som låter som en krysning av Talking Heads, balinesisk gamelanmusikk og samtidsminimalisme som Steve Reich og Philip Glass.
	B'boom, DGM, 1996 Dobbel liveskive med den siste besetningen av bandet. Her levere de låtene fra 1995 gjenforenings-albumet Thrak og låter fra både ‘70 og ‘80-tallet i overbevisende og spennende versjoner, som særlig de nyeste låtene nyter veldig godt av.

Tilbake til "Nybegynner"-siden