Peter Hammills første soloalbum kom allerede i 1971 mens Van Der Graaf Generator var særs aktive – mellom utgivelsene av H To He og Pawn Hearts – og selv om platetitlene har et et nært slektskap (Fool’s Mate/Pawn Hearts) er musikken milevis fra hverandre. Fool’s Mate er en samling relativt enkle sanger skrevet tildels flere år tidligere. Som på nesten alle Hammills plater har han med en eller flere VdGG-medlemmer på de fleste låtene, men også musikere fra folk-gruppa Lindisfarne, noe som kanskje kan gi en pekepinn på musikkstilen på plata.
Hammills fire neste album ble laget i en periode da Van der Graaf Generator var oppløst, og de to første – Chameleon In The Shadow Of The Night (1973) og spesielt The Silent Corner And The Empty Stage (1974) har store likhetstrekk med bandets musikk. Lange, episke komposisjoner, musikalske krumspring og en tydelig “progressiv” innfallsvinkel. På Chameleon finnes sterke kutt som German Overalls og (In The) Black Room, en låt som Van der Graaf senere hadde på repertoaret. Silent Corner er en eneste rekke høydepunkter og er i manges øyne det ultimate Hammill-soloalbumet.
Les hele artikkelen i Tarkus nr. 28