av Jon Christian Lie

Det var duket for debut-konsert med gruppa Panzerpappa - et band bestående av medlemmer fra diverse progressive konstellasjoner som bl.a. Sangioveze og Agartha. De består av Knut Tore Abrahamsen (gitar, bass), Steinar Børve (keyboards, saxofon), Trond Gjellum (trommer, perkusjon) og Jørgen Skjulstad (bassgitar, klarinett). De presenterte et sett på ca. 50 minutter, utelukkende bestående av instrumental-musikk av det mer krevende slaget.

Stilmessig har de en god del bein innenfor det RIO-baserte landskapet, og man kan ane influenser fra f.eks. Samla Mammas Manna (piano-bruken minner ofte en del) og 5uu`s. Komposisjonene er ofte ganske lange med mange temaer, dominert av kompleksitet og odde takt-arter. Soloer forekommer på de fleste av instrumentene, men stort sett er det samspill, og i mange tilfeller ganske imponerende prestasjoner. Det er helt klart at bandet består av dyktige musikere.

Musikken er også veldig arrangert og har stor variasjon - alt i fra skikkelig pågående og destruktiv instrument-traktering, til ned-dempet minimalisme ala Phillip Glass. Skulle jeg sette fingeren på noe måtte det bli at de ofte har veldig dristige overganger, og at enkelte partier kan fortone seg som noe konstruerte. Andre ganger er det helt motsatt og med mer tematisk utvikling. De trengte også et par låter før de ble ordentlig varme i trøya, men da satt alt desto bedre. Musikken er ikke av den enkleste å fremføre heller.

Det som i hvert fall undertegnede synes er interessant med Panzerpappa er at samtlige av medlemmene er aktive på komponist-siden, og at de med hver sin bakgrunn beriker musikken i samråd. Dette gjør at de etter min mening unngår å bli ensporet, og musikken blir sjelden kjedelig å lytte til. En annen klar fordel er at det hele veien er meget melodisk, ellers ville nok en god del av musikken fremstått som heller innadvendt. Helt klart en hederlig debut-konsert, og det skal bli artig å følge Panzerpappa videre.

© 2000 Tarkus Magazine
Tilbake til oversikt