av Jon Christian Lie

Endelig lå det an til debut-konsert med «gruppa som ikke lyder sitt navn». Besetningen var for annledningen utvidet med en ekstra solo-gitarist, en ekstra synth-traktør, en fiolinist og en person som leste opp sine egenforfattede dikt av den heller lydmalende, surrealistiske sorten. Konserten bar et visst «spacejam»-preg, og mest overraskende var hentydningene til blues på solo-fronten. Av instrumenter så dominerte sologitar, el-piano (litt i det jazza Magma-landskapet) samt orgel og rene gitar-klanger.

Det kan virke som om gruppa har dreiet ett ytterligere steg i elektrisk retning. Musikken var psykedelisk, fargesprakende med elementer fra avdempet ambient, og det slo meg at dette var stemningsmusikk med potensiale for også visuelle virkemidler. Gav absolutt mersmak!

© 2001 Tarkus Magazine
Tilbake til oversikt