av Johan Dalsrud

Ganske så uvanlig blant band på norgesvisitt, er det å spille konserter to dager på rad på samme arena. Dette gjorde derimot Dream Theater(DT) den 27 og 28 mars, og det til fulle hus begge kvelder.

Med på denne turnéen var også Spock’s Beard (SB), som undertegnede var i utgangspunktet mer gira på å se enn hovedaktørene, for DT har jo vært i Norge 3 ganger før. Ca. kl 20.30 åpnet dørene for en av de lengste køer foran Rockefellers dører jeg har sett. (Ryktene sier at det var ca 1300 mennesker der på begge dager.)

Kort etter døråpning startet Spock’s Beard sitt halvtime lange show. Med et upåklagelig humør og med stor spilleglede startet de med en låt fra sitt nyeste album, Day For Night. Lyden var overraskende behagelig i sitt volum, men kunne vært noe bedre mikset. SB fremstod som virkelig profesjonelle musikere med meget imponerende samspill, og de spilte låter fra alle sine album. Spesielt keyboardist Ryo Okumoto og hovedmann Neal Morse var i slag denne kvelden. Høydepunkt og avslutning var The Light fra debutalbumet med samme navn, som ble overbevisende spilt i sin helhet.

Deretter ruslet de av scenen, og jeg er sikker på at mange ville hørt mer SB denne kvelden, selv om de aller fleste virket ukjent med musikken deres.

I pausen fikk jeg en kort og hyggelig prat med trommeslager Nick D’Virgilio, som var ute og ruslet bak i lokalet. Han synes at ting hadde gått bra, men følte seg litt ukomfortabel med det korte programmet. Vanligvis spilte de godt over 2 timer når de var i gang kunne han fortelle. Men han skjøt inn at de skulle tilbake til Europa innen et år, og da skulle vi få et fullverdig show. Det var ikke bestemt med hvem de skulle turnére, men han var sikker på at Norge skulle få besøk av SB, forhåpentligvis innen året var omme. Dette er jo selvsagt en strålende nyhet for Tarkus’ lesere, som absolutt bør få med seg denne gjengen dersom det blir et besøk senere i året med fullt låtmateriale. Jeg er ihvertfall der. Vær sikker.

Men, for de fleste var det Dream Theater som var målet med kvelden, og etter en intro med gjenkjennende tikkende klokkelyd og blinkende videoskjermer, kjørte de i gang med sitt nyeste opus Metropolis Part 2, komplett fra begynnelse til slutt. Dette betydde nonstop høy teknisk og drivende tung instrumentføring i godt over 80 minutter, med innslag av ekstra soloer fra både gitarist John Petrucci og den råflinke keyboardisten Jordan Rudess. Jeg har sjelden opplevd Rockefeller så energisk av liv som når de tyngre drivende partiene til DT dukket opp, ganske tidlig i konserten. Denne følelsen holdt seg gjennom hele kvelden, og det er vel blant de mest knirkefrie konsertene jeg noensinne har vært på, samspillet og trøkket satt som støpt. Mye av dette skyldes en sjeldent tett og avansert rytmeseksjon, med Mike Portnoy i spissen.

Lyden var særdeles bra, og en konsert med DT betyr laaange instrumentale partier med så mye teknisk briljanse som få andre band klare å hamle opp med. Det er voldsomt imponerende, men kanskje på kanten til sterilt, og høre alt sitte som et skudd, både når det gjelder småbrekk/taktskifter samt hver eneste lille note i de svært virtuose soloene deres låter er spekket med. Etter hele Metroplolis pt.2, ble det spilt låter fra hver eneste plate DT har gitt ut, fra 89 frem til dags dato.

Øyne og ører hadde mer enn nok fått sitt da konserten ble rundet av etter godt over 2 timer med DT. En ypperlig dobbel-konsert, som attpåtil fikk en glimrende anmeldelse i Aftenpostens midtsider dagen etter.

Det anbefales virkelig å se DT neste gang de besøker Norge, for maken til scenekontroll og prikkfri fremføring, skal man lete lenge etter. Så gjenstår det bare å oppfordre til å dukke opp dersom Spock’s Beard kommer til Norge i nær fremtid, for disse gutta ligger ikke langt etter når det gjelder live-spilling, og de har dessuten et bredere musikalsk spekter å spille på.

© 2000 Tarkus Magazine
Tilbake til oversikt