Jon Christian Lie
På tampen av sommerferien oppdaget vi til vår store begeistring at Blue Monk dro til med en heidundrende prog-aften. På scenen denne kvelden fikk vi se og høre tre band med bakgrunn fra musikkmiljøet i Asker.
The Backbenchers
Riktignok handlet det ikke primært om prog hos The Backbenchers som var første band ut på scenen, men bandet gjorde en solid innsats i et 70-talls-sentrert rock’n’roll landskap. En viss «Harley-faktor» kunne spores og det var mulig å høre elementer fra Steppenwolf, Jimi Hendrix og Lynyrd Skynyrd i musikken.
Sariel
Etter at The Backbenchers hadde takket for seg ble scenen overlatt til to grupper i det mer progressive terrenget. Sariel som var neste band ut i ilden, må være det nærmeste vi kommer en norsk prog-supergruppe.
Gruppa er satt sammen av medlemmer fra diverse Asker-band (både nålevende og forhistoriske) og består av Jacob Holm - gitar, keyboards (fra White Willow), Aage Schau - trommer (fra White Willow, og ex-Complaints), Marthe Berger Walthinsen - bass (ex-Cybele), Gry Myklebost - vokal og keyboards og Christer Mathiesen - gitar og vokal (ex-Duggvåte Dverger).
Sariel fremførte tre lengre låter sterkt preget av seige dommedags-orienterte riff i beste Black Sabbath-tradisjon, innpakket i et symfonisk og storslått lydbilde. Et visst fusion-preg kunne spores hos solo-gitaristen Christer Mathiesen, som lydmessig bar et visst slektskap med John Lees (gitaristen i symfobandet Barclay James Harvest).
Komposisjonene vekslet fra helt rolige og akustiske - nærmest folk- aktige stemninger, til tungsindige sekvenser som kunne minne om norske fjell og daler, ispedd litt intrikate prog-takter.
Låtene fungerte bra og fremføringen var vellykket, mens lyden i det knøttlille lokalet var svært variabel og overhode ikke tilpasset bandets lydbilde. Publikum holdt dessuten et ganske så høyt støynivå under hele konserten, og under de rolige sekvensene til Sariel var det bortimot umulig å høre hva som foregikk på scena!
Complaints
«Støynivå fra salen» var et høyst uaktuelt problem ved det siste bandets konsert... Scenen ble nemlig overlatt til fordel for «Asker-veteranene» Complaints som denne kvelden gjorde en reunion-konsert. Gruppa herjet som verst på slutten av 80-tallet og gjennom første halvdel av 90-tallet. På samvittigheten har de en single (fra 1989), samt en mini-LP (Hallucination fra 1990) utgitt på det høyst tvilsomme danske selskapet «Bums Records» (som svindlet dem både økonomisk og kunstnerisk).
Complaints var nok rimelig på siden av sin samtid da de holdt på for fullt, med sin heavy prog påvirket av bl.a. King Crimson, Black Sabbath og Yes - ispedd lengre, komplekse instrumental-partier.
Denne gangen gjenoppstod Complaints som power-trio med to av de originale medlemmene - Ivan Tollefsen (bass, vokal) og Alexander Ozga (gitar, vokal), samt en meget meget hardhendt trommeslager ved navn Espen Risøe, som også slo skinn i The Backbenchers tidligere samme kveld.
Ivan (som man også kunne lese om i forrige nr. i forbindelse med Raw Movement) var igjen på plass med sin to-halsers’ «bass-granatkaster-gitar» og for å si det mildt så sparte ikke gjengen på kruttet! Det låt tidvis så brutalt at Ivan etter konserten måtte finne seg i seriøse spørsmål om hvorvidt han var influert av bassisten i Morbid Angel(!).
Og mens vi er inne på bass-spillet så bør det nevnes at Tollefsen er en bassist med en helt spesiell lyd og teknikk. Han benytter seg av en del «korder» og tar ofte i bruk et underliggende rytmisk komp i bunnen av sitt spill. Han passer på å ha med en passelig dosering «kant» i lyden, til tross for total neglisjering av plekter-bruk og «slapping»! Her er det kun to fingre som er lov...
De spilte en del gamle «hits» som ble utrolig godt mottatt, og det må sies at det var en virkelig sinnsyk «headbanging» ved scenekanten under de 40 minuttene som konserten varte. Complaints fremførte også to Sabbath-covere (Supernaut og Sweet Leaf) i skikkelig upolerte utgaver. Utrolig morsom konsert, bra trøkk og massiv instrument-behandling!
© 2000 Tarkus Magazine
Tilbake til oversikt