Yuka & Chronoship

Water Reincarnation

Tja, symfo-jazzrock-metal? Den ordløse sangen på åpningskuttet «Dawn In A Dew» ga litt Canterbury-assosiasjoner, ellers er plata i stor grad instrumental, og slett ikke så «laidback» som Canterbury-hentydningene kunne indikere. Det er solid håndverk, Yuka Funakoshi er et råskinn på tangentene, og de øvrige tre medlemmene ligger ikke langt etter, men plata mangler det lille ekstra som får lytteren til å sitte opp og skjerpe sansene. Hva hadde ikke en liten overraskelse her og der kunnet gjøre med denne plata? Etter en rett så frisk åpning, blir det etter hvert en del gjentagelser. Det fungerer best når de demper seg (som for eksempel i «Archaic Aquarium») og lager musikk som også har et snev av Østen i seg. «Poseidon» har intrikate melodilinjer som gir assosiasjon til Gentle Giant, mens «Snow Dance» har litt jazztakter. Plata endrer seg litt utover etter hvert som lettere toner tar over for den nokså tunge rocken som dominerer de første låtene. Det blir også mer variasjon etter hvert, men fremdeles savner vi at de tar noen flere musikalske sjanser framfor å kjøre «safe» hele veien. For at gruppa er talentfulle, kan ingen underslå, og det er nok en plate som vil kunne vokse etter flere gjennomhøringer. Vi kan vel strekke oss til «lovende».