| VENUS HANDCUFFS venus handcuffs |
|||||||||||||||||||
![]() |
|
||||||||||||||||||
I rekken av nyutgivelser fra Ad Hoc Records, har turen denne gangen kommet til bandet Venus Handcuffs som etter hvert skulle bli kjent under navnet Hail. Venus Handcuffs og Hail besto av duoen Bob Drake (bass, perkusjon, fløyte, stemme, tape og fiolin) og Susanne Lewis (vokal, gitar, bratsj, trekkspill, synth og mellotron), som begge hadde vært med i den tidlige utgaven av det smått legendariske Thinking Plague. Budsjettet til innspillingen av deres debutalbum var minimalt, og skiva ble spilt med enkle midler på en firespors opptaksmaskin i en forlatt youghurtfabrikk. Men selv om musikken er innspilt med ytterst enkle midler, er resultatet ei skive som imponerer med sin modenhet, kompromissløse eksperimentering og eksellente fremføring.
Rent musikalsk slekter dette på de dempede og mer klangeksperimenterende delene av Thinking Plagues mangfoldige uttrykk, men innflytelse fra punk, avantgarde og kunstrock er tilstede og beriker uttrykket. Lewis sin synger med sin typisk uaffekterte stemme, og de karakteristiske Bob Drake triksene som f.eks. sterkt forvrengt basslyd, høyst merkelig trommespill, radikal bruk av romklang og manipulering av tape og instrumenter, er også tilstede i fullt monn og gir musikken et skjevt og høyst særegent sound. Skal noe innvendes, må det være at låtene til tider blir litt like og glir litt over i hverandre.
Hadde de variert uttrykket litt mer og kanskje ikke bare fokusert på særhet og eksperimentering, hadde denne skiva sittet som et skudd. Men de klarte jo å få til nettopp dette i det senere prosjektet Hail, så vi får tilgi uttrykket på denne Venus Handcuffs-skiva som et utslag av ungdommelig umodenhet. Ei om enn noe sær, men så absolutt høreverdig skive for dem som vil sjekke ut røttene til to såpass interessante musikere.
© 2005 Tarkus Magazine