Uzva

UZVA
tammikuinen tammela

Format CD

Nasjonalitet Finland

Innspilt 1999

Utgitt 2000

Plateselskap Yläsmatka Records

Katalognr. YMCD1

Spilletid 47:15

Anmelder Rikard A Toftesund

Finland hadde mange progressive godsaker å by på i gamle dager. Grupper som Haikara, Nova, Tabula Rasa, Finnforest, Wigwam og ikke minst Tasavallan Presidentti ga høyst betydningsfulle bidrag til den raffinerte 70-tallsrocken, og anses i ettertid også med respekt internasjonalt. Et element som ofte skilte dem fra nordisk prog for øvrig, var de dominerende innslagene av jazz og folkemusikk. Det unge bandet Uzva lykkes langt på vei å forene alt som etter min mening har vært ensidig bra ved hjemlandets rockemusikk.

Dette et slags kammerrock-ensemble, med dét unntak at de abstrakte «spenningene», de teksturiske veveriene og det mer eller mindre postmoderne kunstuttrykket til regulære slike besetninger hos Uzva erstattes med improvisasjon, folketone-harmoniseringer, jazz-dynamikk og en positivt drømmende stemning. Albumets undertittel (i realiteten en oversettelse) er Tammikuinen In January, og her danner musikken umiddelbart bilder av lysende vinterlandskaper, dampende åndedrett og frostringer rundt fullmånen. Det er lenge siden jeg fikk såpass livsbekreftende og samtidig vemodige toner utlevert fra en nordisk artist. Faktisk kjenner jeg vel bare til ett annet band som i samme grad makter å formidle atmosfærer som dette, og dét er Samla Mammas Manna. På et merkelig vis minner da også Uzva meg om en instrumental krysning av nettopp Samla ca. Måltid og Tasavallan i tiden rundt Lambertland, med de desidert beste kvalitetene fra begge: subtile antydninger i brytning med krass energi, kompliserte melodilinjer oppdelt unisont blant instrumentene, jevnt skiftende taktformer, konstante variasjoner mellom ulike partier og selvsagt fenomenale prestasjoner fra musikerne. Et ypperlig eksempel på møtet mellom det meget intrikate og det nærmest infantilt enkle.

Et av de mest berikende og minst «pretensiøse» utspillene jeg har hørt fra et progressivt band i år. Gitaristen Heikki Puska leder ensemblet og har skrevet all musikk; mest taler vi om regelrett orkestrering av instrumenter som klarinett, trombone, fiolin og cello, sistnevnte håndtert av Höyry-Kones Marko Manninen. Og selv om Puskas kunstneriske slektskap med artister som Jukka Tolonen og Pekka Pohjola er innlysende, nøler jeg ikke med å beskrive Uzvas musikk som både original og fullt troverdig. Virkelig et navn å merke seg, med andre ord!