Univers Zero

UNIVERS ZERO
crawling wind

Format CD

Nasjonalitet

Innspilt

Utgitt

Plateselskap Cuneiform Records

Katalognr.

Spilletid

Anmelder Trond Gjellum

EP-en Crawling Wind har helt siden den kom ut i et sterkt begrenset opplag i kun Japan på begynnelsen av åttitallet, hatt en nærmest mytologisk status blant bandets fans. Ikke bare har den vært vanskelig tilgjengelig, men ordet om dens musikalske fortreffelighet har gjort at mange har vært interessert i å få tak i et eksemplar av albumet. Jeg har vært i besittelse av original ep’en i lengre tid, og kan underskrive på at det overhodet ikke er noe i veien med det musikalske, og særlig åpningskuttet...... er en av mine U.Z favorittlåter. Når Steve Feigenbaum kunne røpe at han endelig hadde klart å få rettighetene til albumet og at han samtidig hadde tenkt å integrere sjeldne liveopptak og vanskelig tilgjengelige singelkutt, ble forventningene skrudd kraftig i taket hos undertegnede (og sikkert hos en rekke andre også).

Så en vakker høstdag lå plutselig en tynn, liten konvolutt i postkassa mi, og oppi den lå det lenge etterlengtede eksemplaret av Crawling Wind. Fortere enn svint havnet den i CD-spilleren, og når de første tonene til Tojours plus à l’est kom ut av høyttalerne, skjønte jeg hvorfor Univers Zero rager så høyt blant alle de bandene jeg liker. Selv om musikken er snart 20 år gammel, er det fortsatt en livskraftig musikalsk storm som evner å imponere og bergta selv i våre dager med mange dyktige band innenfor sjangeren. De behersker instrumentene til fulle og utnytter deres fulle potensiale til å realisere de komplekse komposisjonene. Men selv om U.Z er aldri så komplekse, ligger det i veldig mye av musikken deres en nerve og intensitet som makter å engasjere følelsene. Derfor makter U.Z å være et band som snakker både til hjerte og hjerne.

På denne EP-en var fagotter, oboer og pumpeorgel erstattet med klarinett og mer moderne synther, noe som skiller det veldig ut fra de tre første skivene, som jo var mer eller mindre for kammerorkester med rockens rytmeseksjon å regne. Men selv med en slik instrumentering makter de å beholde den mørke intense følelsen fra de foregående skivene. For å begynne med materialet som befant seg på original ep’en, så består det av tre markant forskjellige låter. Tojours plus à l’est er en balkanmusikkinspirert affære som har klare trekk av den musikken de lagde rundt Uzed og Heatwave. Melodien er lett nynnbar (tror jeg) og du rives med på en rytmefest som får det til å bruse i kroppen. Before the Heat er en Andy Kirk-produksjon som består av noen dystre droner for keyboard med litt forsiktig perkusjon og fiolinplukking oppå. Det hele har en nesten skrekkfilmaktig karakter. Litt av denne karakteren har også Central Belgium in the Dark (tittelen parodierer Charles Ives klassikeren Central Park in the Dark). Dette er en liveimprovisasjon som får meg til å ønske meg mer av samme sorten: dynamisk, spennende og dystert er stikkord.

Av tilleggsstoffet får du tre eller fire andre låter, avhengig av om du har den vanlige Europa/USA-versjonen eller den japanske. Felles for dem begge er låta Influences, som før kun har vært tilgjengelig på en sjelden Recommended Records samleskive. Den ligner mer på låter av den typen du finner på klassikeren Ceux du dehors, det vil med andre ord si kompleks kammermusikk. Dernest får du to liveinnspillinger, en fra 1984 der den utrolige låta Triomphe des Mouches fra Ceux Du Dehors får en verdig livebehandling. Instrumenteringen er mer elektrisk enn originalen, noe som er med på å gi den et spennende særpreg. Til sist kommer en interessant versjon av Complainte fra førsteskiva 1313. Her spiller trommeslager og komponist Daniel Denis harmonium istedenfor trommer.

Får du tak i den japanske utgaven, får du også med deg den nydelige låta Up or down, signert Daniel Denis. Den har en nesten minimalistisk karakter som holdes sammen av et vakkert pianotema spilt av Denis, mens lange, vakre fiolin-, keyboard- og klarinettdroner legges på toppen får til slutt å bygges oppunder av noen monumentale fuzzbassgitar-toner som får hårene til å reise seg på ryggen din. Slik har du aldri hørt Univers Zero før, og jeg skulle ønske at dette var noe vi kunne ha fått servert oftere.

Dette ble en lang anmeldelse, men et så bra album fortjener såpass. Dette er musikk så unik og enestående at den fortjener å oppdages av et mye større publikum.