| TUNA LAGUNA ripples and swells |
|||||||||||||||
![]() |
|
||||||||||||||
For tre år tilbake priste jeg Tuna Lagunas EP It’s a Fudge her i bladet. Jeg vitnet dem i levende live og mente med hånden på hjertet at gamlelandet hadde fått seg et seriøst tilskudd av internasjonal klasse, en gjeng som kunne gå Jaga Jazzist i næringen og gjøre norsk progressiv rockemusikk til en vedtatt størrelse.
Dernest bleknet TL fra synet, og med unntak av et par opptredener der bandet gjorde mislykkede forsøk med kvinnelig vokal, ble det tyst omkring dem. Da jeg for to måneder siden oppdaget at septetten hadde revitalisert seg selv, var det betegnende nok ikke gjennom noe «progrock»-forum, men via en anmeldelse i Aftenposten! Slik er det altså blitt; en nasjonal utgivelse som burde rystet den hjemlige «progkommunen» overses glatt.
Dette er et bemerkelsesverdig album, ikke kun av den grunn at det reiser en indre debatt som forsterker min nagende tvil om eksistensen av noe vi kan kalle en organisert «prog-sjanger» i Norge, men fordi det er så usaklig vel gjennomført på absolutt alle plan. TL er stadig et instrumentalt orkester med tre gitarister, to tangentspillere, bassist og slagverker, dessuten nyttes et bredt sortiment av pålegg og dryss. På toppen tilkommer en integrert produksjonsprosess som har vært anpasset de minste detaljene i musikken, og det er i samspillet mellom den melodiske og studiotekniske kreativiteten at Ripples and Swells oppnår sin virkelige eim av storhet.
«My Lunar Boots» åpner CDen; et drivende lag av bass, trommer og håndklapping krefter seg under et harmonisk tema som øyeblikkelig trekker deg inn et tema av den enkle sorten som uproblematisk kunne pågått dobbelt. «On to Tarmac» spretter fra ståbassen og varsomt aktive perkusjonslinjer, mot en diskret gitartekstur som åpner små melodiske intervaller for de øvrige instrumentene. På «Tidal Eddies» introduseres gjestespill på trombone, mens «Arrival of the Rhino» er et trampende mønster av slående gitarakkorder, skingrende cymbaler og en ertende synthfigur. Låtene på Ripples and Swells er alle slike kantete og krokete midtlengdestykker med en uvanlig dynamisk valens og en instrumentvariasjon som fyller hvert minimum av arrangementene, samtidig står de sterke melodiene til enhver tid i fokus. Her er ingen klinesoloer, ingen instrumentale temporevyer eller andre jålete fakter dette er komponert musikk.
TL stammer fra Lofoten, men har base i Trondheim. !
© 2007 Tarkus Magazine