| SULA BASSANA dreamer |
||||||||||||||||||
![]() |
|
|||||||||||||||||
Dreamer er egentlig den første soloplata til Dave Schmidt, bassisten i Zone Six og Liquid Visions. Schmidts interesse for hippietida gir seg utslag på flere måter, og mange vil nok bli lettere oppgitt over coverteksten som ikke bare inneholder en oppfordring om å støtte Greenpeace, Amnesty og ATTAC, men som også avsluttes med Free Tibet! Den storøyde idealismen er mindre tydelig i sangtekstene (som det uansett er få av), men musikken er uhyre tidsriktig. Lydmessig befinner vi oss sånn ca. i 1969, og med visse variasjoner kan en grovt sett kalle Sula Bassana for tung psykedelia med en drømmende atmosfære.
Inspirasjonen kommer fra flere av de store: Tittelsporet er en sjø av orgelbrus med ei øy av Gong-inspirert gitar midt i. My Blue Guitar er en frydefull gjenoppliving av det klassisk Pink Floyd-soundet. Inspirasjonen fra Pink Floyd har også et enda mer konkret utslag i Schmidts noe lettere og lysere cover av den originale Pink Floyd-klassikeren Baby Blue Shuffle In D Major. Ananada er et 12 minutter langt kosmisk-orientalsk landskap som kan minne om Terry Rileys komposisjoner.
Det er lenge siden jeg har hørt en moderne psykedelia-artist som i like stor grad greier å fange opp den tidsånden han er inspirert av (også coverdesignet er særs konsekvent i tidsånden, selvsagt). Ikke sånn å forstå at Sula Bassana bare har retro-verdi; jeg vil heller si at han har funnet de musikalske uttrykkene innen psykedeliaen som har tidløse kvaliteter. At albumet i hovedsak er instrumentalt, hjelper til med å fremme disse kvalitetene.
Unntaket er Neverlähmung, et kjedelig ambience-lydbilde som virker malplassert på dette albumet, og bryter noe av den fine symmetrien. Utenom det er Dreamer en fullkomment gjennomført reise i kosmisk musikk av den gode, gamle sorten.
© 2005 Tarkus Magazine