| RICHARD SINCLAIR what in the world |
||||||||||||||||||
![]() |
|
|||||||||||||||||
En septembermorgen i 1996 tok Richard Sinclair, organisten David Rees Williams og klarinettisten Tony Coe med seg en gjeng fans og entret den gamle kirken Grote Kerk i Harlingen, Nederland og framførte et odde utvalg musikk uten å ha øvd på forhånd skal man tro det som står skrevet. De åpner med orgelstykket Out Of The Shadows og går over i en trivelig tolkning av Genesis For Absent Friends, en låt som faktisk framstår som den perfekte salme med Williams kirkeorgel og Sinclairs dype, varme stemme. Nå virker det ikke som om vennene var fraværende ved denne konserten, lyden av folk som kommer og går (fortrinnsvis kommer), dører som slamres og barn som roper er en integrert del av lydbildet og bare øker inntrykket av intimitet og en trivelig stemning.
Med kirkelorgelet som eneste instrument (pluss klarinett på to spor) får vi mildt sagt annerledes versjoner av Sinclair-klassikere som Whats Rattlin, Felafel Shuffle og Fol De Rol. Det er morsomt å oppleve musikk som er så utfordrende i formen, og samtidig så gjennomført trivelig (nå har jo Sinclair den koseligste stemmen du kan tenke deg allerede, og i denne settingen blir det enda forsterket). I tillegg til Sinclairs låter får vi høre Tony Coe briljere i jazzlåtene Barefoot og Canterbury Song. Felafel Shuffle spilt på kirkeorgel er bare utrolig (joda, det går an), det fine 1700-tallsorgelet er som skapt for progrock. Sinclair prøver uten særlig suksess å få publikum med på Fol De Rol, men teksten er nok ikke så enkel (ikke melodien heller, for den saks skyld). Robert Wyatts Calyx er en fin avslutning på denne snaue timen med hjertevarm og uhøytidelig musikk i en helt spesiell setting.
© 2003 Tarkus Magazine