Jaime Rosas

Flashback

Litt ELP-tendenser, men uten den smule eleganse disse måtte ha hatt. Med en tangentist som liker å vise seg fram og en trommeslager som forsøker å gå «dyret» i The Muppet Show i næringen, er det duket for musikk som ligger farlig nær selvparodien. Nå går det ikke riktig så ille, innimellom blir det noe mer avslappet, men det som først og fremst trekker ned er en usedvanlig romlete og ullen produksjon. I 2011 burde det være mulig å lage plater som låter bra, selv med et lite budsjett.

Når det ikke er hyperfrenetisk prog, hender det at de slår over i litt pianojazz, andre ganger blir temaene litt i overkant «fengende» og musikken antar litt «Europe-tendenser», og for å gjøre det riktig så schizofrent, slenger han på et par «MGP-ballader»,men stort sett holder hr Rosa og medmusikanter seg godt innenfor betegnelsen progressiv rock. På sitt beste, som for eksempel i instrumentalen «Memoria» med en touch av Focus, er det helt klart godkjent, problemet er bare at de så altfor sjelden er på sitt beste.