RESIDENTS demons dance alone
		Format CD Nasjonalitet USA Innspilt 2001-02 Utgitt 2002 Plateselskap Ralph Katalognr. RA 13 Spilletid 58:36 Anmelder Trond Sætre

Ingen vet hvem de er, men noen lager fortsatt musikk under deres bandnavn. Rockens kanskje mest spesielle fenomen, The Residents, er tilbake med sitt første studioalbum på fire år. Demons Dance Alone skal visstnok være inspirert delvis av hendelsene den 11. September, selv om det ikke er overtydelig. Plata består snarere av generelle tristesser. Tematisk er den i tre deler: Loss, Denial og Three Metaphors. Tekstene er underlige og dystre, illustrasjonene til tekstheftet er ekle og marerittaktige. Trass i dette er ikke Demons Dance Alone spesielt deprimerende. Den er mørk, men det er ikke nødvendigvis det samme. Plata byr på et utall stemninger og flere av låtene er ganske “upbeat” selv om tekstene gjerne er ubehagelige.

The Residents’ musikkstil er ikke så enkel å definere (og det skal den heller ikke være), men denne plata kan best beskrives som lett surrealistisk rock dominert av keyboards og framført på en tidvis minimalistisk måte. Selv det tilgjort svulstige tittelsporet, (som er påfallende likt Pet Shop Boys’ It’s A Sin, enten det er tilfeldig eller ei) er grunnleggende enkelt i sitt arrangement. Kvaliteten spriker litt, men høydepunktene er mange; Jeg vil framheve Mr. Wonderful, The Weatherman, Thundering Skies, Betty’s Body, My Brother Paul og The Beekeeper’s Daughter. Apropos det så fins det uvanlig mange fengende låter på Demons Dance Alone, noe som gjør den til ei ypperlig plate å begynne med for nye lyttere.

I sitt 30. år er The Residents stadig like inspirerte. Demons Dance Alone er hjertelig anbefalt til alle med et åpent sinn.

© 2002 Tarkus Magazine