RAASTOFF 22 fotsaar til ingen nytte
		Format 2CD Nasjonalitet Norge Innspilt 1981-2003 Utgitt 2003 Plateselskap Vector Records Katalognr. VR 004 Spilletid 50:47 + 42:21 Anmelder Erlend Grunt

Etter 22 år som band valgte Raastoff å si takk for seg, og de velger å dokumentere dette med et samlealbum som oppsummerer hele bandets eksistens fra starten i 1981, og frem til de ble foreløpig oppløst i 2003. Samlingen er satt sammen av Raastoff-medlem Raymond Coll i samråd med Tarkus’ egen Jon Christian Lie. Utgivelsen består av to stk. CD-plater som inneholder både studio-innspillinger, tidligere uutgitte spor samt live-materiale, totalt 28 spor. CD 1 dekker perioden 1981 til 1990, mens CD 2 inneholder musikalske bekjennelser fra 1992 til 2003.

Musikalsk ferdes Raastoff i et slags grenseland mellom new-wave, nyrock og progressiv rock med rom for en hel del eksperimentering. Musikken er drivende og tidvis strukturmessig/musikalsk eksperimentell. Dog som oftest oppbygd rundt en vers/refreng struktur, og man går ikke av veien for å innlemme humor og rølpete tendenser i lydbildet – noe som kuliminerer i kuttet Bånn Av Fatet fra 2002. En komposisjon som baserer seg på idéer fra så langt tilbake som 1981.

Komposisjonene er jevnt over relativt korte og domineres av den karakteristiske vokalen til Raymond Coll og hans samfunnsbetraktende, sosialrealistiske og til tider samfunnskritiske tekster, utelukkende skrevet på norsk. Hans lettere kvasse og energiske måte å synge på passer musikken godt. Av musikalske inspirasjonskilder kan et visst slektskap til Pink Floyd spores i leveranser som eksempelvis Barn Av En Kvinne (som forøvrig lå på Norsktoppen i lang tid på slutten av 80-tallet), Lucy/Lucy’s Død og Bli med sine rolige, avbalanserte og smått svevende fremtoninger.

Ellers preges materialet av at det er hele sju ulike besetninger som har utgjort bandet. Disse respektive, fremtredende og instrumentelle roller i bandet har vært svært ulike og det fremstår tydelig at dette har vært dyktige musikere som på hver sin måte har satt farge på musikken – selv om det med et par unntak har vært grunnlegger og vokalist/ gitarist Raymond Coll som har stått for all musikk og lyrikk.

Det som for meg fremstår som Raastoff sin styrke er at låtene ikke er unødvendig lange. De klokker sjelden inn på mer enn fem minutter og således opprettholdes min interesse som lytter. Hva angår Raastoff og progressivitet, og musikalsk nyvinning er de nok ikke de fremste representantene for dette, men materialet er jevnt over såpass interessant at dette for meg ikke blir noe stort ankepunkt. De største høydepunktene kommer for min del på CD 1 med den kortfattede, direkte og tekstmessig miljøbevisste Tidevann, samt Født Der Før, Vil Ikke Lære og Bittelite Spader.

Hvis dette viser seg å være slutten på karrieren til Raastoff fremstår 22 Fotsaar Til Ingen Nytte som et verdig punktum.

© 2003 Tarkus Magazine