MATTHEW PARMENTER astray
		Format CD Nasjonalitet USA Innspilt 2004 Utgitt 2004 Plateselskap Strung Out Records Katalognr. SOR 6804 Spilletid 68:12 Anmelder Sven Eriksen

Vokalist og låtskriver for Discipline er ute med sitt første soloalbum. En plate som tilsynelatende er mer stillferdig enn bandets produksjon. Tilsynelatende fordi tekstene er like høylydte som alltid. Helt fra han fylte oss med skrekk og vemmelse i låta The Nursery Year på Disciplines debutalbum, har han skreket ut frykt, desperasjon og forakt som en amerikansk parallell til Peter Hammill. Og aldri har likheten med nettopp Hammill vært tydeligere enn på Astray. De noe enklere, roligere låtene er tidvis veldig tett opp mot Hammills tidlige soloplater og Van Der Graaf Generators produksjon.

Åpningskuttet Now er en relativt enkel, men usedvanlig fin låt som bygger sakte opp mot en grandios avslutning fylt av orgel og Mellotron. Parmenter spiller selv alle instrumentene med unntak av bass som håndteres av Disciplines bassist Mathew Kennedy. Distracted er full av lyd hvor igjen Mellotronen skaper et dramatisk lydbilde ut av en låt som i hovedsak er bygget over ett eneste riff. Snev av Gentle Giant kan spores, spesielt når en vibrafonlyd blander seg inn. Dirty Mind går i valsetakt og har en lett jazzfeel i starten, men man kan ikke regne med at en låt med en slik tittel skrevet av Hr. Parmenter skal forbli en småmunter vise. Allikevel den mest “rett fram”-låta på plata ved siden av Another Vision, som er en veldig enkel komposisjon med et veldig enkelt arrangement, og som sådan står sterkt i kontrast til resten av plata som stort sett oser “progressiv rock”.

Some Fear Growing Old er igjen en musikalsk sett neddempet låt hvor han introduserer fiolin og klarinetter, akkurat nok til å gjøre denne enkle, fine låta interessant. I Between Me And The End er han påny dypt inne i Hammill-land i en låt med kun pianobacking, en dramatisk framføring av en av de sterkeste komposisjonene på plata. Modern Times, som avslutter plata, er over 20 minutter lang, og er en våt drøm for dem som liker slike lange stykker fulle av skiftende stemninger, intensitet og temaer, krydret med gitarsoloer, fete orgelakkorder og mektige Mellotroner.

Astray er et skikkelig kraftverk av en plate fra et av progens mest gåtefulle talenter. Varmt anbefalt til alle som ønsker å få noen grøsninger på en varm, solfylt sommerdag (som det er idag...)

© 2004 Tarkus Magazine