PAIN OF SALVATION the perfect element, part 1
		Format CD Nasjonalitet Sverige Innspilt 2000 Utgitt 2000 Plateselskap InsideOut Katalognr. IOMCD067 Spilletid 72:37 Anmelder Johan Dalsrud

InsideOut har her fått svenske Pain of Salvation, med sitt 3 album, med i sin stall. Dette plateselskapet har etterhvert fått svært mange gode (og noen mindre gode) artister med seg. Av de største har vi bl.a. Flower Kings og Spocks Beard.

Ut fra bandnavnet Pain of Salvation og bildet av fem hardrock-fyrer, hadde jeg en følelse av at dette dreide seg om den mindre gode varianten. Forutinntatt som jeg var hjalp det derfor bare litt at to av medlemmene het Johan, he-he. Det var også til å begynne med litt kaotisk, til tider monotont, og en merkelig blanding av tungt og dystert og melodiøst og vakkert etter et par runder i spilleren med denne CD’en. Men så!

Fy flate, dette er jo j*vlig bra saker! Sjelden har jeg fått denne følelsen så sterkt etter å hørt en skive noen ganger, etter først å ha snudd tommelen såpass mye ned.

Jeg vil påstå at dette er blant de mest gjennomførte og fullstendige utgivelser i 2000. En konseptplate bestående av låter med prikkfri fremføring og svært god produksjon. Pain of Salvation tar oss med på en musikalsk reise fortalt om to knekte individer, som med vold og misbruk har mistet mye av sin oppvekst. De finner hverandre, sine felles skjebner, og går gjennom prossessen å lære å leve sine liv tross alt de har opplevd. Det er ikke vanskelig å høre at bandet har brukt tid, og sikkert mye av det også, for å få en helstøpt plate. Noen ganger nydelig og andre ganger brutalt oppbygd, men alltid med et ryddig lydbilde og stram produksjon. De spiller en teknisk imponrende, men fullt ut melodisk og høyst musikalsk prog. Dette med et bredt spenn av lydbilder og intensitet. Jeg er ihvertfall godt imponert over spennvidden på denne plata, som ikke virker lang og kjedelig med sine over 70 minutter spilletid.

Daniel Gildenlöw tar seg av vokal og gitar, Johan Hallgren også på gitar, Kristoffer Gildenlöw spiller bass, Fredrik Hermansson tar seg av keyboard og tilslutt Johan Langell bak trommene. Disse fem fyrene har spilt i mange år, noen av dem sammen siden 80 tallet, og det kan høres. Sjelden solid samspill, og de gir virkelig hverandre luft og plass selv under de mest intense partiene.
Ofte synges det to- og trestemt, meget bra uten et snev av «svengelsk». Influenser fra tung rock, prog, melodisk pop og litt jazz er noe av det jeg hører innbakt i de 12 låtene som strekker seg fra 2 til opp mot 10 minutter. Det er flere temaer som går igjen i forskjellige låter, de blir brukt på en variert og finurlig måte. Fra rolig piano til de råeste gitarer med full backing blir temaer gjentatt og snudd på, slik at man tramper rytmen gjenkjennende med foten låt etter låt.

Dette er plata Queensryche kunne ha gitt ut på en svært god dag. Disse svenskene har nok gjort denne jobben bedre enn det de nevnte amerikanere noen gang vil klare. Sterke ord, men dette er skikkelig bra. Jeg håper at folk vil kjøpe denne plata og høre selv, og også at bandet får den oppmersomhet de helt klart fortjener.

Denne utgivelsen anbefales og anbefales og anbefales og......Rett og slett det beste jeg har hørt i denne sjangeren på mange år!

© 2001 Tarkus Magazine