heretic volume 1
| Format | CD |
| Nasjonalitet | Canada |
| Innspilt | 2000 |
| Utgitt | 2000 |
| Plateselskap | Mahl Productions |
| Katalognr. | nma 006 |
| Spilletid | 59:16 |
| Anmelder | Rikard A Toftsund |
| NATHAN MAHL heretic volume 1 |
||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||
Drøyt to år etter den kritikerroste The Clever Use Of Shadows velsigner Quebec-kvartetten Nathan Mahl oss med sin tredje LP. Denne gang introduseres vi til et helhetlig beretningsverk, slik nettopp CD-tittelen indikerer.
Mahl er på mange måter et musikalsk viderekomment band innen moderne progrock. Mesteparten av albumet lyder uttenkt i detalj og har sannsynligvis vært skapt pr. partitur, selv om gruppen også denne gang vektlegger store doser soléring. Men innfallsvinkelen er likevel en litt annen; der The Clever Use... slektet sterkt på fusion og Gentle Giant-aktige vekselvirkninger i dynamikk og rytmikk, bærer Heretik kraftigere preg av tangentspiller/komponist Guy LeBlancs påfølgende engasjement bak brettene i legendariske Camel. Materialet, som varierer fra en 1 1/2 minutts instrumental åpning til den over 21’ lange Heretik Part I, kan trygt plasseres i den mer symfoniske nisjen og innehar dessuten et vagt element av Canterbury-prog. Og her imøtekommes faktisk mine tidligere bud overfor gruppen; den markert fusion-fokuserte lyngitaristen José Bergeron er borte til fordel for den betraktelig mer rock-orienterte Marc Spénard (som også deltok på Mahls debut-LP i 1983), samtidig som tekst- og vokallinjene gis større oppmerksomhet. Det ville kanskje være uredelig å fremstille LeBlanc som noen inderlig sanger, men like fullt...
Det tekniske er så godt som prikkfritt med henblikk på selve spillingen. Dessverre gjelder ikke dette for produksjonen, som er unødvendig grumsete og «skarp» i lydkonturene. Hvorvidt dette er gjort bevisst aner jeg ikke, men det levner unektelig et litt overflødig nostalgi-skjær over bruddstykker av denne ellers flotte platen. Å få et band med såpass høy Hammond-faktor til å lyde retro, kan neppe kalles stor kunst. Men bevares, Heretik Volume I kan trygt anbefales tilhengere av artister som Finisterre, polske Lizard, brasilianske Solis og kanskje de mer utbroderte sidene ved The Flower Kings. Nathan Mahl tar i hvert fall ingen snarveier!
© 2001 Tarkus Magazine