blue desert
| Format | CD |
| Nasjonalitet | Brasil |
| Innspilt | 1999 |
| Utgitt | 2000 |
| Plateselskap | Rock Symphony Ltda |
| Katalognr. | RSLN 051 |
| Spilletid | 54:33 |
| Anmelder | Petrus Bojanowski |
| ANDRE MELLO blue desert |
||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||
Albumet Blue Desert åpner med Glacial Landscape Symphony, og på en vakker måte beskrives det et blått ørkenlandskap. Med litt pauker, mye fløyte, synther i bunnen og mest piano, danner dette malen for de 16 instrumentale låtene på soloalbumet til André Mello.
André Mello er kanskje mest kjent for sitt samarbeid med brasilianske Tempus Fugit og Eclipse.
Måten André Mello spiller på gir lett assosiasjoner til Rick Wakeman (Yes), med sine rolige satser som gjerne innehar hurtige 16-dels passasjer. Harpsikord med stemninger tilbake til middelalderen, og ved enkelte anledninger akkorder og sound med røtter til jazzrock, gjør at helhetsinntrykket oppleves positivt variert. Den musikalske hovedtyngden ligger dog i de stemningsfulle rolige og melodiøse symfoniene.
Stemningene minner ved flere anledninger om Andreas Vollenweider, som i stedet for piano bruker elektrisk harpe. I motsetning til Vollenweider's orkesterarrangementer, er det synther og mooger som danner bunnen i klangbildet på dette albumet. Men lyden av harpe, strykere og akustisk gitar hører også med på Blue Desert.
Albumet vil spesielt være av interesse for de som liker de mer rolige og sarte låtene til Iona, Björn J:Son Lindh, Kaipa, Ralph Lundsten, Camel, Bjørn Lynne, Thijs van Leer (Fokus) og David Foster.
Dvelende, drømmende, lett melankolsk, vakkert og jordnært. Kvaliteten er bra, foruten de tydelig programmerte trommene (som gjerne kunne vært utelatt) på siste spor og ellers noen fløytetoner som kunne vært bedre stemt, men det er min personlige smak og meget pirkete kritikk. Alt i alt er dette en flott, rolig og behagelig musikalsk oase.
© 2002 Tarkus Magazine