Karda Estra

KARDA ESTRA
the age of science and enlightenment

Format CD

Nasjonalitet UK

Innspilt 2003-2005

Utgitt 2006

Plateselskap Cyclops

Katalognr. CYCL158

Spilletid 43:27

Anmelder Trond Gjellum

Jeg har ikke hørt noe av Karda Estra før, men hvis det er like bra som The Age of science and enlightenment, har jeg så absolutt gått glipp av noe! Plateselskapet plasserer dette i progbåsen, men selv om proginfluensene så absolutt er der, er på mange måter dette like mye moderne "klassisk" musikk (tenk deg at du kan ane et ekko av Karl Jenkins og Penguin Cafe Orchestera) som populærmusikk, noe som sier litt om bredden i denne musikken. Mannen bak Karda Estra er Richard Wileman, som også står for alle komposisjonene samt trakterer flesteparten av instrumentene (elektriske og akustiske gitarer, bassgitar, keyboards og perkusjon). Utover dette suppleres han ellers av ypperlige utøvere på vokal, fiolin, obo og saksofoner. Plata preges av veldig gjennomtenkte og håndverksmessig helt ypperlig komposisjoner som vitner om en komponist som ikke bare kan håndverket og vet å porsjonere ut ingrediensene i riktig mengde til enhver tid, men at han også har øre for en god melodi.

Lydbildet er i all hovedsakelig akustisk og instrumentalt og har en drømmende og vakker melankolsk karakter over seg. Produksjonen er fantastisk og yter musikken all mulig rettferdighet, med en klarhet, dybde og romfølelse som er med på å understreke det drømmende og vakre preget som gjennomsyrer skiva. Musikken maner fram bilder av engelsk høyland, dype skoger, en vandring gjennom en liten landsby i Kent, noe som så absolutt sier noe om musikkens cinematiske kvaliteter. Alt materialet er av veldig høy kvalitet og en fryd å høre på, men skal noen høydepunkter trekkes fram, må det bli den lange suiten "The Return of John Deth". I løpet av sitt kvarters varighet viser denne en bredde og modenhet som er bemerkelsesverdig. Tidvis tar jeg meg i å trekke trådene til Steve Hackett og Anthony Phillips sin soloproduksjon på syttitallet, men det er egentlig litt villedende og urettferdig, all den tid Karda Estras musikk er så full av egenart og særpreg langt utover det å kopiere. At denne skiva kommer ut på et lite selskap mest kjent for neoprog, er synd, for med et større selskap i ryggen ville dette være musikk som kunne slått an hos ikke bare et progpublikum, men også blant et bredere publikum.