| KARDA ESTRA eve |
|||||||||||||||||||
![]() |
|
||||||||||||||||||
Mannen bak begrepet Karda Estra heter Richard Wileman, og han har skrevet musikken og spiller alle instrumentene bortsett fra fioliner og treblåsere. Musikken er inspirert av novellen The Future Eve, skrevet i 1884 av Villiers de lIsle Adam, og som i sin tur har et visst slektskap med mer et kjent litterært verk, Dr. Frankenstein.
Eve er en plate i grenselandet mellom prog og klassisk, eller mellom After Crying, Dead Can Dance og Bela Bartok for den saks skyld. Plata preges av lekre strykere og treblåsere i samspill med akustisk gitar, piano, kor og synther. Det er hypnotiserende og fascinerende musikalske tema som kunne vært tonefølge til en fantastisk film. Musikken er litt minimalistisk anlagt, utrolig atmosfærisk og stemningsskapende, desto mindre full av action og energi.
Wileman skaper spennende lydbilder i et slags ubestemmelig akustisk/elektronisk musikalsk landskap. Klagende og vakkert, triste mollakkorder danner bakteppe for de enkle, men velformulerte melodilinjene som blir spilt på alt fra obo til elektrisk gitar. Eller det er bølger av kor som slår imot oss akkompagnert av flygel og en sår obo.
Dette er en plate som setter deg i en helt spesiell stemning, trolsk og uvirkelig som den er. Dette er kammer-prog i ordets rette forstand. Eve vil tiltale de som setter pris på Anthony Phillips Slow Dance og Tarka, eller de som liker Philip Glass mindre kaotiske sider. Anbefalt.
© 2002 Tarkus Magazine