| JAMES BAND circles |
||||||||||||||||||
![]() |
|
|||||||||||||||||
Det er ikke lett å bli klok på hva disse fire herrene fra Kristiansand egentlig bedriver. Som det ble antydet i anmeldelsen av deres første LP (Tarkus nr. 13) er James Band et band som i høy grad gir uttrykket fugl og fisk musikalsk betydning. Denne tendensen er fremdeles tilstede i bandets låter. Men smaker det noe særlig?
Det skal en del til å like alt på denne plata og det er sikkert ikke meningen heller. Gruppa låner uhemmet fra sjangre som reggae, soul, funk av 70-talls støpning, irsk folkrock, jazz, Clawfinger-aggressivitet, samt groovy rock. Det hele tilsynelatende forsøkt integrert inn i en slags prog-avart med et rockbasert retropreg.
Den største forskjellen fra debut-albumet er at stilart hovedsaklig varieres fra spor til spor, og ikke innenfor en og samme komposisjon. Slik sett bortfaller litt av den uhøytidelige parodi-effekten. Når det er sagt fremstår bandet kanskje enda sikrere i sitt samspill. Lydbildet domineres av wah-wah gitar og utstrakt orgelbruk, tidvis ispedd intense moogsoli.
Plata byr på en rekke fengslende kutt fremført med et riktig så djervt energisk og vennlig gemytt. Mitt eneste eventuelle ankepunkt må bli den noe tilgjorte og enfoldige vokalen på en del av kuttene. Den flerstemte vokalen derimot fungerer upåklagelig og kunne med fordel utnyttes oftere. Klart lovende, og det skal bli interessant å følge utviklingen.
© 2001 Tarkus Magazine