| HAMADRYAD safe in conformity |
|||||||||||||||||||
![]() |
|
||||||||||||||||||
Hamadryads debutalbum har vi anmeldt her i Tarkus tidligere (nr 17), og siden dengang har det rukket å bli plateselskapet Unicorns mestselgende plate. Slett ikke ufortjent, for bandet har mange kvaliteter. De har hatt et sound med klare referanser til 70-tallet uten å være ekstremt neo eller retro, og det vanskelige andrealbumet har blitt imøtesett med en viss spenning.
Denne gangen er nok referansene til 70-tallet forsterket. De åpner med det som skal vise seg å være albumets beste kutt Anatomy Of A Dream en flott låt som uvergelig får tankene til å gå i retning av Foxtrot-periode Genesis. Her spares det ikke verken på basspedaler, mellotroner eller Hammondorgel, og vokalist Jean-Francois Desilets stemme ligger tettere opp til Peter Gabriels enn det meste jeg kan huske å ha hørt. Men det er en spennende komposisjon og framføringen er dynamisk og intens.
Herfra og ut blir låtmaterialet noe mer anonymt selv om musikerne er upåklagelige. Det blir mye vellyd og odde takter uten at det resulterer i engasjerende musikk. Etter hvert som albumet skrider fram blir gitar-riffene hyppigere og musikken generelt tyngre og mer slitsom, melodilinjene blir gjennomgående vanskeligere å få tak på og de enkelte låtene mindre distinkte. Nå returnerer de riktignok til Genesis-soundet mot slutten og Alien Spheres har sine øyeblikk, men de klarer aldri å gjenskape momentet fra åpningskuttet enda de henter inn et kor til avslutningssporet (og hva var forresten vitsen med dét, de er knapt hørbare de par minuttene de er med).
Alt i alt er Safe In Conformity et skuffende album. De har tross alt brukt fire år på det, og da burde selve låtmaterialet ha holdt høyere standard. Flott produksjon og prikkfri framføring gjøre ikke alene et album.
© 2005 Tarkus Magazine