genesis for two grand pianos - vol 2
| Format | CD |
| Nasjonalitet | Norge |
| Innspilt | 2002-2003 |
| Utgitt | 2005 |
| Plateselskap | Musea |
| Katalognr. | FGBG 4626.AR |
| Spilletid | 52:06 |
| Anmelder | Trond Sætre |
| GUDDAL/MATTE genesis for two grand pianos - vol 2 |
||||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||||
Disse to norske pianistene sikret seg en plass i æreshallen for kuriøse fenomener innen progressiv rock da de i 2002 utkom med albumet Genesis For Two Grand Pianos. Tittelen sa alt; albumet besto av sju utvalgte Genesis-låter framført i klassisk (dvs. klassisk musikk) stil på to klaverer. Ingen andre instrumenter, ingen vokal, og ingen ting lagt på. Dette er selvsagt skoleeksemplet på en artig idé som kommer til å bli oppbrukt ganske raskt, men den er mer enn god nok til et volum to.
Albumet åpner med “Me And Sarah Jane”; et interessant valg ettersom den ikke i utgangspunktet har en like sterk “klassisk følelse” som syttitallslåtene. Guddal og Matte er best når de til en viss grad tilpasser Genesis sine egne arrangementer, noe de gjør på en svært overbevisende måte her. Deretter følger “Seven Stones” og “The Lamb Lies Down On Broadway”, men dette er ikke låtene som best tester vanskelighetsgraden. “The Battle Of Epping Forest” må ha vært den største utfordringen, da originalen i større grad enn på de andre utvalgte låtene preges av vokalen. Du kan høre at pianoutgaven av denne krever mer nøyaktighet og tempo i tillegg til særs komplekse og vel synkroniserte harmonier. “Blood On The Rooftops” er derimot som skapt for en dobbel klaverframføring, ikke helt overraskende. Da er vel “Eleventh Earl Of Mar” mer av en musikalsk munnfull, men denne versjonen blir framført mest mulig i samsvar med originalen. Derfor er den mindre interessant. Men avslutningsnummeret “The Cinema Show” setter alt på plass. Guddal & Mattes versjon av denne klassikeren er gjort helt på deres egne premisser, og du kan føle spenningen, for ikke å si kampen, mellom det klassiske Genesis-soundet og klavermestrenes arrangement.
Jeg tror Genesis-fans flest har såpass allsidig smak at de verdsetter Guddal & Mattes lille prosjekt. At mange av Genesis’ melodier egner seg godt for klassisk framføring, burde ikke overraske noen. London Symphony Orchestras Genesis-program We Know What We Like (1987) er vel det mest kjente tidligere forsøket. Men der var trommer og synth lagt på for å få soundet «riktig», og mange av låten ble dessuten gjort til medleyer. Tolkningene på For Two Grand Pianos er rene og målbevisste, og derfor mer verdige.
© 2005 Tarkus Magazine