| FRUITCAKE man overboard |
|||||||||||||||||||
![]() |
|
||||||||||||||||||
Fruitcake har holdt det gående i 12 år og slipper herved sitt sjuende album - Man Overboard. For de som er ukjent med bandet fra tidligere kan vi raskt oppsummere. Det handler om en nokså symfonisk prog med noe tyngre takter, mye gitar og keyboards (moog-klaviatur og skikkelig drønnende bass-pedaler!). Sentralt i gruppa finner vi trommeslager, vokalist og hovedlåtskriver Pål Søvik - en gammel ringrev i norsk progmiljø kjent fra grupper som Folque, Bazar og Villblomst.
Det som kanskje gjør dette albumet litt spesielt i Fruitcake-sammenheng, er at gruppa denne gangen har hentet inn de tre sessiongitaristene Steffen Holte (tidligere Fruitcake-medlem), Jarle Storløkken (fra Panzerpappa/Dead Dino Storage) samt Morten Eriksen (fra Wobbler/The Guardian's Office). I tillegg medvirker fløytisten Ketil Vestrum Einarsen (fra White Willow/The Orchard).
Man Overboard er i bunn og grunn ikke så radikalt forskjellig fra tidligere Fruitcake-utgivelser. Den største forskjellen som kan spores er et noe fyldigere lydbilde med bredere lag av gitarer, og følgelig mer variert spillestil. Et friskt pust i Fruitcake er dessuten fløytespillet i reneste Jethro Tull-tradisjon, som tilfører solide doser trøkk i ymse partier.
Åpningssporet Intelligence kombinerer klassisk symforock i reneste Genesis-stil med tunge riff og røff fløyteteknikk, mens gitarsoloene hinter i retning Pink Floyd. Ellers varieres det mellom rockete Fruitcake-materiale og mer balladepreget progrock. Lazy Timing innledes av en orgelbasert intro som kan minne om Pink Floyds Animals, men avløses etterhvert av en nesten irsk-klingende folketone i symfonisk kombinasjon.
Det hører med til historien at de første 1000 eksemplarene av dette albumet inneholder en bonus-CD bestående av Fruitcake/Pål Søvik-relatert materiale. Samtlige spor har vært utgitt tidligere, i form av eksklusive bidrag på ulike progsamlinger. Så er du samler av Fruitcake og mangler disse utgivelsene vil det nok lønne seg å være raskt ute. Og liker du først stilen vil du nok ikke bli skuffet over Man Overboard heller. I mine ører rager i hvert fall dette albumet noen hakk høyere enn forgjengeren A Battle A Day.
© 2004 Tarkus Magazine