| FRAGILE saad |
||||||||||||||||||
![]() |
|
|||||||||||||||||
Noe som teller positivt når en progressiv artist kommer fra utposter som Baltikum, er at denne ikke har behøvd å relatere til en standardisert tradisjon for så å skape sjangerkunst. Trioen Fragile tenker altså helt fra bunnen, staker ut et mål og inntar et selvbilde etter hvert som den musikalske profilen utvikler seg på egenhånd.
Og det er i sannhet original lyd som trer ut her; en organisk, distingvert instrumentalrock med vink til lett fusion, exotica, minimalisme, nymusikk og elektronika. Den spenner mellom meditative tonekulisser og pulsorienterte partifriksjoner, det er nakent produsert og uhyre velspilt hele veien, samt innpakket i en av de mest vidløftige CD-emballasjer jeg har sett på lang tid. Det har seg nemlig slik at gruppens tredje medlem er en billedkunstner og IKKE en musiker. Tõnu Talve heter mannen som utsmykker Fragile, både ved å gjøre et audiovisuelt konsept av konsertene gjennom stuntmaling på scenen under fremføring, og ved å illustrere studioinnspillingene på basis av sanselige assosiasjoner etter høring. På Saad får vi dermed utførlige skildringer vedlagt i omslagsfolderen, motiver som ikke bare bidrar til den ekspressive konfigurasjonen i musikken men faktisk foredler den til lytteren.
Dette er m.a.o. et tiltak med en vri. Robert Jürjendal spiller gitarer/bass/ div. synther, Arvo Urb er mangesidig perkusjonist, og med hold i den brede institusjonsstøtten Fragile har fått for å skape Saad (jfr. linernotene) kan vi anslå disse to herrenes bakgrunn som tilsvarende akademisk. Musikalsk merker vi oss en fjern impuls fra soloskivene til Trey Gunn, fra nå oppløste Philharmonie, formodentlig også fra band som Isotope 217. Men alt dette kan like gjerne være tilfeldig, og Fragile er uansett en gledelig oppdagelse.
© 2004 Tarkus Magazine