Format	CD
Nasjonalitet	Norge
Innspilt	1998
Utgitt	1998
Plateselskap	Moonchild
Katalognr.	FLMCD04
Spilletid	64:40

av Petrus Bojanowski

Er du ute etter nye musikalske opplevelser, men savner det nostalgiske 70-tallets sound og stilarter? Da er norske Fig Leaf's fjerde album Fearless et greit alternativ. Her blandes nemlig alt fra sen 60 til tidlig 70 talls rockehistorie, på en vellykket måte.

Bandets 4 erfarne musikere klarer å blande sammen elementer som minner om tidlige utgivelser med rockeband som f.eks. Jethro Tull, Rush, Budgie, Wishbone Ash, Grand Funk Railroad og Deep Purple. Det hele har dog en mer progressiv tilnærming, med assosiasjoner til 70 talls band som lekte med kombinasjonen jazzrock og progrock som f.eks. norske Junipher Green og Ruphus. Her er og en del yrende King Crimson inspirerte stemninger.

Fløyter, saxofon og 2 sangere (med engelske tekster) gir musikken det lille ekstra. Noen av saksofon og instrumental partiene lyder som en blanding av Roxy Music, Colosseum og Van Der Graaf Generator. De boblende synthlydene (a la Ozric Tentacles), heftige trommer og lange intense solopartier er muligens inspirert av det første albumet til Todd Rundgren's Utopia, ved samme navn.

Albumet Fearless er rett og slett en dristig blanding av mange stilarter og inspirasjonskilder, med en ganske psykedelisk og litt mollstemt undertone. Låtene varer i gjennomsnitt 5 minutter hver, bortsett fra tittellåten som varer i overkant av en halv time. Ofte virker det som om den nærmest punkete protest entusiasmen samt upolerte og rå aggressiviteten ønsker å gjennomsyre de mer rolige, melankolske og progressive Woodstock stemninger.

Etter 20 dager i studio virker lydbildet fortsatt upolert. I tillegg har instrumentene og sangen en tendens til, på en tirrende måte, å ligge noe ut av tone. Muligens er dette tilsiktet, nettopp for å oppnå den ekte 70 talls stemningen som preger helhetsbildet. Nostalgien fremheves spesielt der det brukes rått Hammond orgel og et Fender Rhodes a la Led Zeppelin's No Quarter, fra albumet Houses Of The Holy.

Musikken samt musikerne er strålende og helhetsinntrykket bedre og bedre for hver ny runde i CD spilleren. Derfor er det ikke vanskelig å anbefale Fig Leaf's album Fearless. Men er du derimot ute etter Flower Kings lignende 90 talls perfeksjonisme, vil nok denne platen være i røffeste laget.

© 1999 Tarkus Magazine