Etcetera

ETCETERA
tales of ardour and deceit

Format CD

Nasjonalitet Danmark

Innspilt 2000-2001

Utgitt 2004

Plateselskap Record Heaven

Katalognr. RHCD 39

Spilletid 59:38

Anmelder Sven Eriksen

Danske Etcetera ga ut sitt forrige album så langt tilbake som i 1998 – et album som viste lovende takter, men som ble noe skjemmet av en dårlig produksjon. Produksjonen er noe bedre her, men det er fremdeles mer å gå på. Musikalsk følger Tales of Ardour And Deceit opp der Fin De Siecle slapp, en idérik, rendyrket progressiv rock med inspirasjoner hentet fra storheter som Genesis, Gentle Giant og Van Der Graaf Generator.

Det åpner veldig bra med den over 16 minutter lange The Song Of Marsh Stig hvor de hele tiden skifter temaer, et musikkstykke som får tankene til å gå vekselvis i retning av Genesis’ glansdager, Van Der Graaf Generators mørke og hektiske lydvegger og ELPs grandiose symfo. Et praktfullt stykke progrock i en meget velskrevet og kreativ, men kanskje ikke spesielt nyskapende låt.

De fortsetter med den korte, vakre Songs som innledningsvis til forveksling ligner Gentle Giants Aspirations, og som er et nydelig stykke musikk med et flott vokalarrangement og en vakker melodi. Og de slipper ikke forkjærligheten for musikk i Gentle Giant-land. Kentish Suite bygger de på et GG-aktig riff, og underveis er de innom mange musikalske steder brødrene Shulman godt kunne ha besøkt en gang. Men nok en gang overbeviser låtskriver og hovedinstrumentalist (han spiller nesten alt unntagen trommer) Frank Carvalho med sin utsøkte sans for melodi, akkorder og ikke minst det å sette sammen ulike stemninger til en harmonisk helhet.

The Lady Of Cantela er en portugisiskinspirert instrumental basert innledningsvis rundt akustiske gitarer, men den bygger etterhvert opp til noe Genesis-aktig med “drone”-komp og fine soloer for ulike synther. Alle komposisjonene på plata har et felles tema: Som tittelen indikerer tar de utgangspunkt i virkelige hendelser som alle handler om nettopp lidenskap og svik. The Ghost Of Yang, som henter sin fortelling fra Kina, er et storslagent anlagt instrumentalt verk. For første gang merker vi en viss slitasje i låtskrivingen. Her finner vi langdryge solopartier uten vesentlig utvikling som vi har vært lykkelig forskånet for til nå. Mangelen på rent kompositorisk innhold kompenseres med heftig bruk av mellotronsamples og vidløftige synthøvelser, men til tross for glimtvis flotte partier blir helhetsinntrykket av dette avslutningskuttet noe mer halvhjertet enn resten av plata.

Det forhindrer allikevel ikke at Tales Of Ardour And Deceit er en av de mest oppløftende og genuint entusiastiske progplatene jeg har hørt det siste året, og den er en plate alle som liker god, gammel progressiv rock virkelig kan nyte om og om igjen. Og etterpå er det bare å kjøpe Fin De Siecle hvis du ikke allerede har den.