Eldberg

Eldberg

Ny-psykedelia kan vel defineres som en videreføring av sent 60-talls syrerock, og neoprog som en videreføring av Genesis' lydbilde fra 1973-74. Skal vi følge dette resonnementet må vel islandske Eldberg kunne klassifiseres som «Neo-protoprog» siden de tar utgangspunkt i det lydbildet de britiske protoprogbandene skapte rundt 1969-70. Musikken er tung på Hammond-siden, komposisjonene ganske enkle,litt primitive, med klare innslag av blues, og resultatet blir som en blanding av T2, Still Life og Locomotive.

Kompositorisk er det dessverre nokså ordinært, de klarer sjelden å overraske lytterne. Ett unntak er «Eg er lifsins brauð» hvor de inkorporerer temaer fra klassiske komponister som Bach, Wagner og vår egen Egil Hovland. Ellers er nok denne plata mest for folk som synes at den aller beste musikken ble laget i 1970. Det skal dog ikke underslås at plata kan ha sin sjarm under gitte forutsetninger. Litt spesielt er det også at plata er utgitt på et Chilensk plateselskap.