| DREAMLAND underwater |
|||||||||||||||||||
![]() |
|
||||||||||||||||||
Jeg har aldri vært overbegeistret for new age-aktig synthmusikk, men det kan være OK av og til. Så også når det gjelder debutplata til Dreamland, en ambient/trance-gruppe fra Texas. Instrumental soundscapes, kalles musikken i presseskrivet. Det er presist nok.
Egentlig er CDen Underwater ganske variert, i alle fall i begynnelsen. Åpningssporet Sunspots er faktisk litt rocka. Meditasjonsmusikk med elektrisk gitar, kan en nesten si. Spor to, I Frequency, Dream In Soundwaves består av messende mørke stemmer og er ikke så mye en låt som det er et lydbilde. Denne glir over i Brief Moon, det beste sporet på plata. Her får gitaren dominere i et ECM-inspirert jazzstykke.
Andre halvdel, som består av det femdelte tittelsporet, beveger seg derimot langt inn i den mørke, dvelende teknomusikkens innerste avkroker, og der blir den. Kjedelig er det egentlig ikke, det skal de ha. Mye av tittelsporet er utsvevende meditasjonsmusikk men mye av det er også urolig nok til å vekke lytteren fra den drømmeaktige tilstanden han i utganspunktet var ført inn i.
Godt laget atmosfærisk synthmusikk, men passer kun for fans av denne sjangeren. Og for filmprodusenter som leter etter et brukbart soundtrack.
© 2002 Tarkus Magazine