DJAM KARET a night for baku
		Format CD Nasjonalitet USA Innspilt 2002-03 Utgitt 2003 Plateselskap Cuneiform Katalognr. rune 169 Spilletid 59:51 Anmelder Trond Sætre

De er tilbake med enda et album, Amerikas yndlinger innen art-rock (ved siden av de mer sjangermessig omdiskuterte Phish). Djam Karet har de siste par årene gitt ut en større samling “limited edition”– CDer, men dette er deres første offisielle studioalbum siden New Dark Age (2001).

Med en viss rett kan Djam Karet kalles for USAs Ozric Tentacles, men de er mer allsidige enn sistnevnte. DK blander, i et forrykende tempo, symfo-rock, psykedelia, tekno og den formen for gitarspill som, akkurat som hos Dixie Dregs, alltid balanserer mellom heavy og jazz. Djam Karet har mange klare fortrinn: Ubestridelig musikalsk talent, evne til å blande sjangre på en naturlig og troverdig måte, og kanskje framfor alt: En utrolig energi og intensitet i framførelsen. Selv i roligere øyeblikk er Djam Karets musikk spent som en stålfjær.

At bandet er så utrolig originalt som deler av amerikansk musikkpresse hevder, vil jeg derimot stille spørsmål ved. Vellykte blandinger av tekno og gitarmusikk har vi da tross alt hørt noen eksempler på før, også fra Djam Karet selv. Heavy-jazzgitaren får dominere plata ganske mye, og selv etter flere gjennomlyttinger er det mange spor som høres ganske like ut. Uten tvil er Djam Karet en av de beste gruppene innen progressive blandingssjangre. Men jeg har en følelse av at de gjør seg bedre på scenen enn på plate. Håper jeg får sjansen til å finne ut av det en dag.

© 2003 Tarkus Magazine