Etter å ha “gjenopplivet” Genesis i Genesis Revisited, og tatt for seg mange av progrockens høydepunkter i livealbumet The Tokyo Tapes, har Steve Hackett definitivt tatt skrittet inn i nåtiden gjennom dette studioalbumet med den meget treffende tittelen Darktown. Sammen med gamle kjenninger som Ian MacDonald, Julian Colbeck og lillebror John, er hovedsamarbeidspartnerne hans de samme som på Genesis Revisited; Roger King og Ben Fenner. Sammen har de laget en mørk, dyster og egentlig svært så “progressiv” plate.

MacDonalds sax er akkurat så manisk som i den første Crimson-perioden, backingen er blytung og Hacketts gitarer skjærer som kniver i tittelkuttet, en låt med en dyster tekst resitert av Hackett selv. Herfra går det over i en vakker akustisk gitar i Man Overboard – en låt som har ligget i skapet en stund, og som minner ganske mye om stoff fra Hacketts tidlige soloplater.

Steve Hackett skaper et moderne, elegant og tidvis pompøst lydbilde på plata, med mye bruk av av elektroniske orkestreringer. Komposisjonsmessig er Darktown noe av det beste han har prestert, og de fine låtene presenteres i en særdeles smakfull produksjon. Her er mange lydeffekter og studiotricks, men alt bidrar til å tilføre hver enkelt låt noe ekstra.

Days Of Long Ago har vokal av Jim Diamond (som også har samarbeidet med Tony Banks), en enkel, vakker ballade med akustisk gitar og diskret orkestrering. Ellers står Hackett selv for vokalen. Han er ingen stor sanger (det skal jommen være visst), men til forandring fra hans tidligere vokale eskapader, klarer han å gjøre helt akseptable framføringer hele veien.

Twice Around The Sun er tett på “Genesis-sounden”, en sju minutter lang instrumental med endeløse gitartoner over vakre akkordprogresjoner og et hav av Mellotron. Avslutningskuttet In Memoriam er det nærmeste du kan komme Crimsons Starless, komplett med John Wetton bass-samplinger, Fripp-aktig gitar, den samme slepende rytmen, og vegg-til-vegg-Mellotron. Uendelig vakkert, og en mektig avslutning på en plate som oser kvalitet i alle ledd; musikere, komposisjoner og produksjon. En av årets aller fineste plater!

© 1999 Tarkus Magazine