CLOROFORM do the crawl
		Format CD Nasjonalitet Norge Innspilt - Utgitt 2000 Plateselskap BP Records Katalognr. BP 00006 Spilletid - Anmelder Trond Gjellum

Den norske trioen (trommer, bass og keyboards) Cloroform har vært omtalt flere ganger i Tarkus og de har hver gang fått ros for å gå sine egne musikalske veier. På deres nyeste album Do The Crawl fortsetter sjangerschizofrenien med fullt monn. Som før består musikken av et lappeteppe av stilarter og stemninger; i det ene øyeblikket groover de løs med rå funk for deretter å snu innom litt heftig orgeljazz før de i neste øyeblikk plutselig maltakterer et Hammond orgel (ja, det høres slik ut !) i beste Keith Emerson-stil eller Jon Lord (Deep Purple)- før de til slutt lander på et vakkert og vemodig symfonisk landskap. Samplinger fra gamle filmer og radioprogrammer blandes også inn i musikken på en morsom og oppfriskende annerledes måte. Keyboardisten har en spillestill som på mange måter kan minne litt om Keith Emerson, med vekt på sterkt rytmisk bruk av særlig harpsichord og Hammondorgel. Også trommeslageren og bassisten utmerker seg med et presist, virtuost, stilsikkert og fengende spill. Som du som leser sikkert skjønner, har undertegnede falt for konseptet for lenge siden. Ikke bare er dette bra til å være norsk, dette er faktisk veldig bra uansett hvor i verden det kommer fra. Cloroform gidder ikke å la seg hindre av unødvendige sjangerrestriksjoner, men satser heller alt på å bryte ned de grenser som brytes kan.

Både det spilletekniske og produksjonsmessige er helt på topp og man sørger for å gi hver låt sitt spesielle lydbilde. Noen ganger kan studioprepareringene ta litt overhånd og det hele låte litt overderver og overlesset hoppende, men de klarer på en eller annen forunderlig måte å ta seg inn hver gang. Det andre bittelille ankepunktet er at de kanskje kunne vært litt flinkere til å putte inn roligere partier som kunne dempet det noe hektiske preget. Det hadde også gitt skiva et litt mer dynamisk preg.

Men disse innvendingene er små i den store sammenhengen og tar på ingen som helst måte bort lyttegleden du vil finne i denne skiva. Dette er så definitivt musikk for et nytt og utforskende årtusen. Dette er ikke musikk som, prøver å låte 30 år gammel, men heller musikk som prøver å fange opp både gamle og nye kilder til inspirasjon for å sette dem sammen til et nytt hele.

© 2000 Tarkus Magazine