| CIRCLES END in dialogue with the moon |
|||||||||||||||||||
![]() |
|
||||||||||||||||||
Ett og et halvt år har gått siden vi sist hørte noe fra Cirles End. Gruppa som kommer fra Kristiansand debuterte i 1998 med en egenprodusert CD. Utgivelsen viste et band med svært så lovende tendenser innenfor den noe tyngre prog-retningen. «Delvis influert av Rush, men også med klar vekt på følelsesladde melodier og passasjer» ville Tarkus ha det til. Året etter fulgte en demo-CD som viste at gruppa hadde videreutviklet seg i melankolsk og særpreget retning. Nå er de tilbake med nok en egenprodusert utgivelse.
Siden forrige utgivelse er både bassist og vokalist byttet ut, og dagens utgave av Circles End består av Karl Riis Jacobsen (vokal), Omar E. Johnsen (gitar, bottleneck, ebow, vokal), Trond Lunden (elektrisk og akustisk gitar, ebow, vokal), Gøran Kristiansen (bass) og Jarle A. Pettersen (trommer). I tillegg har de fått hjelp av Kristian Landmark (synth) og Lars Chr. Folkvord (fiolin).
Mitt inntrykk av dette albumet er at Circles End beveger seg ytterligere i progressiv retning, med mer raffinerte låtstrukturer. Akkordvalgene har blitt mer sofistikert samtidig som arrangementene er mer ambisiøse. Gruppa har fått til en spennende balanse mellom det intrikate og dvelende stemningsmessige.
Musikken kan beskrives som en spenstig, intelligent form for prog med psykedeliske og jazzete tendenser. Samspillet fungerer svært bra og det er generelt mer bevegelse i rytmeseksjonen. Ikke minst bass-spillet er skikkelig teknisk og fremtredende, og får bandet til å groove så man ofte blir helt revet med. Dette burde virkelig svinge i et konsertlokale! Samtidig har de fremdeles melankolien ivaretatt og plata har også sine roligere avslappede stunder. Produksjonen er fint balansert og detaljert.
Plata viser et band som er i en spennende utvikling. Anbefales på det varmeste.
© 2001 Tarkus Magazine