Polens helter innen progrock - slik beskrives bandet etter flere vellykkede festivalopptredener. Deres 2. album Jorden og solen, opprinnelig innspilt i 1995, er nå gjenutgitt av et brasiliansk plateselskap. Målet: Det er på tide at resten av verden oppdager Ankh!

Hvorfor dette heltebegrepet da? Vel, først og fremst skiller de seg bra ut fra mengden av nyere progband, med et originalt sound og en spesiell sceneopptreden (skumle masker) samt meget energisk musikk. Instrumenteringen er heller ikke helt standard, for det er felen som er hovedinstrumentet, akkompagnert av et standard rockeband.

8 låter, av 14, er sunget på polsk. Disse er ok (mye rock), men det er spesielt de resterende 6 instrumentale låter som gjør at bandet blir lagt merke til. Her finner en inspirasjon fra tidligere utgaver av U2 samt Rush i form av klangbilde og instrumentering. De tunge gitarriff og soundet kan virke inspirert av Black Sabbath. Ellers er komposisjoner og arrangementer inspirert av et nærmest nostalgisk 70-talls progrock og hardrock sound. Det upolerte og veldig rå samt meget levende soundet, sammen med felen, er nok hovedgrunnen til bandets helteplass. Lydmiksen er klar og fin.

Fin variasjon ved bruk av akustiske gitarer, en intro av J.S.Bach (Vivace), intens folkemusikk og rolige ballader med fele i tillegg til den tunge hardrock baserte progrocken gjør at albumet oppleves friskt, spennende og variert. Folkemusikkpartiene låter som en utemmet blanding mellom Anekdoten og Annbjørg Lien (anbefaler for øvrig hennes Prisme album). Musikerne virker godt samkjørt. Alt i alt et spennende album, og band.

© 2002 Tarkus Magazine