| AFTER CRYING bootleg symphony |
||||||||||||||||||
![]() |
|
|||||||||||||||||
After Crying er att av mine absolutte favorittband, og det er alltid med stor forventning jeg putter en ny plate med denne ungarske gruppa i CD-spilleren. Jeg må dog innrømme at de er ganske ekstreme når det gjelder å resirkulere gammelt stoff, således er vel dette den fjerde av fem CD-er på rad uten nevneverdig nytt materiale. Elsö Evtized var en best of, Struggle For Life var live og Almost Pure Instrumental enda en slags best of med kun fire korte nye låter.
Denne gangen har de arrangert et utvalg av komposisjonene sine for symfoniorkester eller kammerorkester og framfører det hele live. Resultatet er intet mindre enn fantastisk! Denne musikken er som skapt for en slik setting, bandet og orkesteret er fullstendig integrert på en slik måte at hva som spilles av After Cryings musikere og hva som spilles av orkesteret glir sømløst i hverandre.
De åpner (som på Struggle For Life Live) med Viaduct som fortsetter i låta Struggle For life (begge fra 6). Sistnevnte får forresten inkorporert temaet fra KCs The Great Deceiver (med fullt orkester!). Konsertens del to tar oss tilbake i tid med Suburban Night (fra De Profundis) og Cool Night (som de også framførte på live-delen av Elsö Evtized). Her roer de ned både tempo og styrke i første halvdel før de kommer tilbake med fullt trøkk midtveis og avslutter med en reprise av Cool Night med kun piano og sang. Del tre gir oss en blanding av gammelt og nytt fra Arrival Of Manticore (1994) til Aqua (1998) samt den George Gershwin-aktige Burlesque. Siste del av konserten tar oss via den sørgmodige og dramatiske Finale, som kunne ha vært skrevet av Stravinsky hadde det ikke vært for den raspende gitarsoloen midtveis. Herfra går vi direkte over til det som i mine ører er en av bandets aller beste komposisjoner, Shining (opprinnelig fra debutalbumet Overground Music). De holder seg tett til originalarrangementet (for sang, piano og kammerorkester), framførelsen er mer avslappet og storslagen og ikke med så mye intensitet og nerve som originalen og konsertversjonen fra Elsö Evtized.
After Crying er omtrent det nærmeste vi kommer et ekte symfonisk rockeband idag, og denne snaue timen musikk evner å transportere deg ut av godstolen og inn i en magisk verden av trolske toneganger, forførende klanger og virtuos teknikk.
© 2001 Tarkus Magazine