Alan Case, hm Navnet er nok ukjent for de fleste, og man kan vel ikke akkurat kalle mannen for superstjerne heller. I hvert fall ikke foreløpig. Men han er heller ingen nybegynner. Mannen er for øvrig nederlandsk, og i løpet av 1997 gav han ut sitt debut-album Wide Awake, utgitt på den japanske labelen Avalon (en underavdeling av Belle Antique). I tillegg til å ha komponert all musikk på denne CD'en, så spiller han noe gitar, keyboards, bass, trommer og synger litt. Han har også fått med seg et knippe av musikere til å hjelpe seg.

av Jon Christian Lie

Faktisk så heter han slett ikke Alan Case i virkeligheten. Dette er et pseudonym som han i senere tid har valgt å benytte seg av. Egentlig heter han Ernst van de Kerhof, men som de fleste sikkert kan forstå, egner dette navnet seg dårlig som artist-navn, for en musiker som sikter internasjonalt. Mannen har en variert musikalsk fortid som inkluderer alt i fra å jobbe med løsere band-prosjekter, til å være medlem av rockebandet Mystix. Men dette er imidlertid ikke den fullstendige sannhet, for han nøyer seg ikke akkurat med dette

Faktisk så føyer han seg også inn i den etterhvert nokså lange (og notoriske) rekken av prog-artister, med deltakelse i Melodi Grand Prix på samvittigheten! Ernst van de Kerhofs rolle i det hele var som komponist (ikke utøver), med sangen Waar blijft de tijd som nådde tredje plass i den nederlandske finalen. Så, så, jeg håper virkelig ikke at Tarkus er i ferd med å vippe over i Grand Prix sjangeren, men vi er jo ganske så godt i gang allerede, med Secret Garden i forrige nummer og så dette her. Det ene verre enn det andre

Før denne «lille» viddevandringen tar helt av, og når «de ytre sfæreriske lag» med uhyggelige konsekvenser, finner jeg det tryggest at vi går vi derfra og rett på sak. I anledning utgivelsen av Wide Awake tok vi derfor kontakt med Alan Case for å få høre litt om omstendighetene og motivasjonene som ligger bak denne plata. Han kan bl.a. fortelle oss at det har vært hans store drøm i mange, mange år å skape dette albumet, et album som han har produsert ene og alene

ALAN CASE: Du kan godt si at dette er et mitt solo-prosjekt, ettersom jeg har skrevet, arrangert og innspilt all musikken i mitt eget studio.

TARKUS: Er det noen av disse musikerne du har spesielt lyst til å trekke frem?

AC: Først og fremst vil få nevne Eddie Bopp som spiller gitar på CD'en. Han er en god venn av meg, og vi har kjent hverandre i nesten ti år nå. Vi har også samarbeidet en god del tidligere i forskjellige sammenhenger; jeg hjelper han på hans prosjekter, og han hjelper meg med mine prosjekt. Vi spilte også i et band sammen en gang i tiden ved navn Mystix. Vi spilte bl.a. inn en demo som fikk ganske bra mottakelse i enkelte tidsskrifter. Dessverre fikk vi ingen platekontrakt med det bandet, og nå ligger vel Mystix egentlig «på is», men jeg er ganske sikker på at Eddie og jeg vil fortsette å samarbeide i fremtiden. Og hans bidrag på Wide Awake var klart uvurderlig.
T: Hvordan vil du forresten plassere Mystix, musikalsk?

AC: Mystix lå ikke så altfor langt unna det jeg har gjort på dette solo-prosjektet, rent stilmessig, men det var nok en anelse mer rock-orientert. Litt mer i streit rock-retning, og ikke fullt så mye i retning av symfonisk rock. Det var nok uansett jeg som representerte den symfoniske «polen» i den gruppa.

T: Har noen av musikerne på albumet gitt ut plater før, med andre band?

AC: Eddie Bopp har gitt ut noen LP'er med gruppa Fondale, som var et forholdsvis kjent nederlansk metal-band på begynnelsen av 80-tallet. Og Debby Nigi, en av backing-vokalistene på albumet, gav ut en single for omkring ti år siden. Enkelte av de andre medvirkende på CD'en har også vært med på noen få utgivelser tidligere, men jeg har dessverre ikke oversikt over alt de har vært med på

T: Du har kalt albumet Wide Awake, og vil du si at det er en spesiell historie som ligger bak tittelen på plata?

AC: Wide Awake står åpenbart i kontrast - i forhold til Fast Asleep (en annen av komposisjonene på albumet) og jeg føler at hele denne CD'en er farget av store kontraster. Albumet er vinklet inn på svært forskjellige måter, og da jeg hadde komposisjonen Fast Asleep klar, følte jeg umiddelbart at jeg trengte et spor ved navn Wide Awake for å veie opp den ubalansen som hadde oppstått med Fast Asleep. Jeg tenkte at Wide Awake ville bli en passende tittel på hele plata.

I løpet av vår samtale med Alan Case kommer det også, etter hvert, fram at han anser tittelen på albumet (som for øvrig betyr lys våken) som positivt ladet, mens tittelen Fast Asleep bærer i seg negative stømninger. Hm, kanskje vi skal skifte tema? Jo, vi gjør det.

T: CD'en er gitt ut på det japanske selskapet Avalon og hvordan kom egentlig denne platekontrakten i stand?

AC: Vel, det har litt med tilfeldigheter å gjøre, faktisk. Det som skjedde var at jeg sendte en tape - nesten «på slump», kan du si - til et japansk musikk-blad. Jeg visste ikke engang at det var en label tilknyttet tidsskriftet, men en dag fikk jeg et brev tilbake som fortalte at de «digget det rått» og at de ønsket å gjøre en skive med meg! Så det kom jo som en meget stor overraskelse.

T: Heldig-gris! Andre må jo slite livet av seg, år etter år, med hardt arbeid og ser aldri så mye som et eneste lys i tunnellen, så kommer han da og sender sleskete kassetter i blinde og får napp! Verden er urettferdig og livet er slett ikke lett! Huff da, forresten, hvordan mottagelse har denne CD'en fått?

AC: Det har vært noen få artikler i ulike japanske tidsskrifter, men jeg har rett og slett ikke peiling på hva de synes om plata. Ettersom jeg ikke kan lese japansk så vet jeg heller ikke hva de har skrevet om meg! Men i Europa har jeg fått noen få brukbare omtaler, bl.a. i blader som Wonderous Stories (engelsk blad) og Empire (tysk blad). De var alle positive i sine omtaler av albumet. Men jeg må få sagt at det er stor katastrofe at denne CD'en så og si er umulig å oppdrive noe sted! Det eksisterer nemlig ingen europeisk «deal», for plata foreløpig.

Under dette stadiet i løpet av vårt intervju føler undertegnede seg forpliktet til å hjelpe vår «kompis» Alan Case, i det minste litt på vei Han fortjener tross alt ikke bedre, men vi valgte uansett å gi han noen adresser og navn på ulike kompetente prog-distributører - navn som GFT, og Syn-Phonic er herved overbragt til Nederland. Kanskje vi skal bytte tema igjen? Vi kan gå over til noe litt mer hyggelige saker, som f.eks. hva Alan Case har syslet med opp gjennom årene, og fremfor alt; om han er prog-fan?

T: Kan du fortelle oss litt om din musikalske bakgrunn?

AC: Mystix var som nevnt det jeg holdt på med før «Alan Case-prosjektet», og før det igjen? Vel, det er ikke så mye fortelle om, egentlig. Jeg begynte å studerte fysikk, så jeg beveget meg inn i en helt annen retning, for å si det mildt. Og før det har jeg hatt lite granne musikalsk undervisning, men for det meste er jeg selvlært.

T: Hva slags musikk er det du foretrekker å lytte til når du ikke spiller din egen musikk?

AC: Nå for tiden hender det svært sjelden at jeg setter meg ned og hører på musikk. Men de gangene jeg gjør det, da går det som oftest i en slags 50/50%-deling mellom klassisk musikk og symfonisk rock, og da spesielt Kansas. Kansas er og blir mitt favoritt-band innenfor rock-sjangeren, og utover det så er det utallige grupper jeg kunne nevnt. Jeg liker også godt de store symfo-bandene bra 70-tallet som Genesis, Yes, Gentle Giant, Saga fra 80-tallet, Rush Listen er lang. Det er den type musikk setter jeg pris på.

T: Hvordan vil du betegne interessen for progressiv rock, i Nederland nå for tiden?

AC: Den er svært begrenset, til en liten gruppe interesserte. Men de er til gjengjeld ganske fanatiske så det rettferdiggjør for så vidt eksistensen til den symfoniske rocken, per i dag. Det er altså en liten gruppe med lyttere, men de er et oppriktig, interessert publikum. Virkelig hengivne, kan du si.

Da takker jeg for denne hyggelige samtalen. Alan Case har egenhjemmeside på internett (se side 34), og derfra kan man selvfølgelig også bestille CD'en Wide Awake hvis man er interessert.

©1999 Tarkus Magazine